BARE SPØR Fagbladets ekspertpanel Når hovedverneombudet Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret: Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1. Arne Løseth Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. ikke hører på oss SPØRSMÅL: Hovedverneom budet får bekymringsmeldinger fra oss, men overhører dem. I stedet blir vi stadig satt på plass av ham; dette skal vi liksom ikke mene noe om. Jeg forsøker å ta det opp på en pen måte, men når ikke fram. Hva skal vi gjøre? L.L. SVAR: Det var synd. Vi velger våre representanter for at de skal fremme våre meninger og bekymringer til dem som kan gjøre noe med sakene. Erfaringsmessig er det lettere for tillitsvalgte å fremme litt kontroversielle synspunkter opp mot ledelsen enn det er for ordinære arbeidstakere. (Helt uproblematisk er ikke det heller, det viser dessverre noen stygge oppsigelsessaker.) Vernetjenesten skal i prinsippet være vernet som varslere, oppgaven deres er nettopp å bringe viktige meldinger fram til ledelsen. Vi kan ikke alltid gå ut fra at tillitsvalgte eller verneombud er enige med oss. Kanskje de til og med har rett i sine vurderinger. Da tar vi en god diskusjon i SPØRSMÅL: Jeg jobber som hjelpepleier i redusert stilling i kommunen. Dersom min leder ringer meg på min fridag og beordrer meg på jobb, har jeg ikke da krav på noen form for overtidsbetaling – selv om jeg jobber redusert? I.N. SVAR: Så fremt de strenge reglene om beordring (for medlemsmøte eller styremøte for å avklare synspunktene. Hovedverneombudet sitter ofte med mer informasjon om forholdene på jobben enn vi andre gjør. Det er i seg sjøl ikke bekymringsfullt. Men det er et poeng at de ikke skal sitte med denne kunnskapen alene. Verneombudet har plikt til å informere de ansatte i sitt område om risikoforhold. De velges av noen etter tillit, og den tillitten må vedlikeholdes. Opplevd manglende lydhørhet skaper grobunn for bristende tillit, og krav om nyvalg. Jeg kjenner ikke din situasjon ut over spørsmålet du stiller. På bakgrunn av andre erfaringer, kan jeg bare antyde at det er eksempel fare for liv og helse) er til stede, gjelder vanlige bestemmelser om arbeidstid og eventuelt overtid. «Tommelfingerregelen» er da at overtidsgodtgjøring utbetales for arbeidstid som er mer enn daglig og ukentlig arbeidstid. Eksempel: Hvis du som deltidsansatt arbeider på en fridag, og de timene pluss mulig at hovedverneombudet er underlagt taushetsplikt i sakene du tar opp med ham, og at han av den grunn er tilbakeholden med å gå inn i diskusjon med dere. Dess mer individrettet problemene er, dess mer taushet om framdriften blir det. Arbeidsmiljøloven tar ikke høyde for at det oppstår denne typen konflikter. Det er ingen ankeinstans over hovedverneombudet, det er ingen medlemsorganisasjon med ledere over ledere. Men om flere av dere mener at HVO ikke gjør jobben forsvarlig, bør dere i det minste invitere til et møte hvor dere diskuterer hvilke saker som skal prioriteres og hvordan de skal presenteres for videre behandling. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Deltidsstilling og beordring på fritid de andre timene du jobber den uken ikke overstiger 35,5/37,5 timer, vil det være merarbeid, og du vil ikke ha krav på overtidsgodtgjøring. I en heltidsstilling vil det bli overtidsgodtgjøring fra første time. Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten 24 < Fagbladet 9/2015 fbaargang2015 fbseksjonKON