DACHS Å SJEKKE: Burka og eier Terje Strømme er gjengangere hos dyrepleier Hanne Balken og de andre på Jeløy Veterinærklinikk. Arbeidsoppgavene for dyrepleiere varierer veldig. – De avhenger blant annet av hvor du jobber og hvor mye utdanning du har. På noen veterinærkontorer kan det være mye resepsjonsarbeid, andre steder assisterer vi under operasjoner. På Jeløy Dyreklinikk er oppgavene fordelt mellom dyrepleierne. Vi gjør også det vi blir lært opp til av veterinærene. I tillegg har vi ansvaret for morgenstell av dyrene og for å gjøre rent burene. Til tider kan det være mange som bor her. 15 blodgivere Vibecke Øra Skjelfoss har ansvaret for klinikkens blodbank. – Blodbanken har reddet mange dyr under operasjoner eller ved stort blodtap etter ulykker. Jeg sørger for å kalle inn blodgiverne når det trengs, tapper blodet, sentrifugerer det, legger plasmaen i fryseren og blod i kjøleskapet. Vi har for tida cirka 15 hunder som gir blod. En rundtur på Jeløy Dyreklinikk gir assosiasjoner til et hvilket som helst sykehus. På laboratoriet analyserer to bioingeniører alle prøvene som tas på klinikken. På rekke og rad ligger behandlingsrom og observasjonsrom hvor dyrene kan sove og komme til hektene etter operasjoner eller annen be- handling. Tre operasjonssaler På Jeløy har de også et ultralyd-apparat som er nærmest identisk med det som brukes på sykehusene. BESKYTTELSE: Bioingeniør Henriette Solberg er nøye på å bruke både vernebriller og hansker. CT-rommet har bly i veggene for å sikre de ansatte mot røntgenstrålene. MR-apparatet er identisk med det som brukes på kneundersøkelser på mennesker. Innenfor preoperasjonsrommet ligger tre operasjonssaler. – De tre operasjonssalene har hver sin funksjon i forhold til renhetsgraden på operasjonen som skal utføres. På den første salen gjøres de mest «urene» inngrepene, f.eks. livmorbetennelse, på den innerste salen utføres beinkirurgi, forklarer Vibecke Øra Skjelfoss. I underetasjen er det en rehabiliteringsavdeling. Klinikkens fysioterapeut gir for eksempel hunder behandling i et basseng, på en tredemølle i vann eller på et balansebrett. MODERNE: Apparatene på dyreklinikken er like avan - serte som på sykehus. STOR RIFT OM PLASS Universitetet i Nordland åpnet landets første bachelorstudium som dyrepleier i høst. De fikk 733 søkere til 33 plasser. Det stilles stadig større krav til dyrepleiere, og tida var overmoden for et bachelorstudium. 733 søkere hadde ført opp dyrepleierstudiet, 178 hadde studiet som førstevalg. – Det var kjempebra respons på dette studiet, sier studieveileder Tone Rove Nilsen til Fagbladet. Etter endt utdanning er elevene kvalifisert for å jobbe som dyrepleier på veterinærklinikker. Utdanningen er treåring, og den vil gi studenten kunnskaper i dyrs fysiologi, anatomi, sykdommer og helse. Praksis er en sentral del av studiet. – Dyrepleiestudiet er et eksempel på at du ikke trenger å bli veterinær for å jobbe profesjonelt med dyr. Om du likevel vil bli dyrlege, har du mulighet for påbygning, sier rådgiver Tone Rove Nilsen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur til månedsmagasinet Bodø Nu. 34 < Fagbladet 9/2015 fbaargang2015 fbseksjonSAM