FORTELLING FRA EN NATTEVAKT E E n nattevakt starter og det meste er kjent – begynner med en eldre mann som har blitt svært dement. Han «må ut på havet, har garn å passe på». Det er helt reelt for ham – jeg minner om den tiden som er nå. Vil gjerne gi en trygghet til denne herremann, så bruker alle midlene som jeg har lært og kan. Jeg forteller også hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Begynner så på våre nattevaktsrutiner, går inn på første rom og ser til at alt er bra, endrer sengeleie og går derifra. Jeg hører pasient som nettopp er lagt, er på leting – vil ikke ledes tilbake og viser det med makt. Jeg tilbyr mat og drikke, men pasienten ønsker ikke. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Kommer ut av rom to idet jeg observerer, han som just ble lagt igjen, inn døra til en annen spaserer. Jeg bortover gangen løper, håper å hindre at noen får forstyrret sin nattero – lykkes ikke, nå vandrer det to. Den eldre som vil sine garn passe på, ledes ut og tilbake til sitt rom han må. Jeg forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Tilbake til den som ble vekket, følger på wc og til sengen nå – hun vil bare finne sine barn som er små. Dette er en realitet for henne – tenk den fortvilelsen hun må kjenne! Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Jeg fortsetter min påbegynte runde, må forlate en fortvilet mor som vil finne sine barn, og på gangen igjen jeg møter han som vil se til sine garn. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Tilsyn gjort på rom fire og fem, da noen på alarmen ringer – vil jeg skal komme til dem. På min vei møtes enda en som har våknet, leter etter do, men finner ikke frem. Jeg hjelper til og ser behov for en vask, henter utstyr, stresser og prøver å være rask, mens jeg forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Pasient som ringer må vente, da jeg atter møter den mann, som må på havet for å redde sine garn. Jeg følger tilbake til rommet og forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Jeg vender mot rom hvor det ringer på, når akkurat frem idet jeg hører trinn – småløper for å hindre at pasient på naborom går inn. Idet jeg skal fortelle hvor vi er og at alle sover, at jeg skal bli for å passe på og er på vakt, så ringer telefonen – noen trenger lege i natt. Bruker litt tid på pasient på tråden, og går tilbake for å se Av Monica, sykepleier og nattevakt at pasient ligger trygt i sin seng, så ringer telefonen igjen. Fortsetter på min tilsynsrunde, en på sitt rom er svært urolig – jeg gjør mitt beste for å gjøre det godt, tenker at alene på vakt er helt utrolig. Jeg tilbyr mat og drikke, pasient takker ja og jeg går for å fikse. Møter igjen pasient som sine garn redde må, følger tilbake til rom, han kan ikke forstå. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Kommer fra kjøkken med drikke og mat, ser den som ble vekket, skynder meg inn til den som trenger mer omsorg enn servering på fat. Må tilbake å ivareta den mor, som har glemt at hennes barn har vokst seg selvstendig og stor. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Vurderer ei stund å bakvakten vekke, men tenker at roen vil komme – før hun hit vil rekke. Tror nå at alle sover og ser på klokken at to timer av vakten er over. Fortsetter min ferd og har ett rom igjen da jeg på ny hører vandring og ser en dør stå på klem. Jeg hjelper tilbake og serverer litt mat mens jeg forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt. På siste rom er den gamle våken, smiler søtt og rekker ut hånden. Hun vil at jeg skal sitte, men jeg kan ei denne stund, lover å se innom – ber den gamle ta en blund. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – må slippe hånden og ønske god natt. En time igjen til rutinerunde to, det er stille – jeg tror alle har funnet ro. Ser da pasient som ble vekket i kveld, er oppe og vandrer, har kledd på seg selv. Forteller hvor vi er og at alle sover, jeg skal bli for å passe på og er på vakt – hjelper i seng og ønsker god natt. Assistansesignal på akuttrommet ringer, må forlate avdeling – ned til første etasje jeg springer. En av bygdas kvinner er syk og ligger inne, hun har smerter så medisiner til henne jeg må finne. Stresset i kroppen jeg tydelig kjenner, tenker på dem oppe og ønsker flere hender. Snart er vakten over, sliten kan jeg gå hjem og sove. Men det er ikke alltid at søvnen kommer når man er sin egen dommer. Samvittigheten skjærer, slik var ikke teorien – undervist av skolelærer. En dag frem i tiden er du og jeg der hvor vi leter, men kan ikke finne de vi har kjær. Kan heller ei skjønne hvorfor pleier er sene, men de beklager – de jobber alene. Men, jeg elsker min jobb, som gir så mye av både sorger og gleder, Ønsker vel ikke å jobbe noen andre steder? Natt går mot dag og ute det lysner – å være nattevakt er ikke for pyser. 38 < Fagbladet 10/2015 fbaargang2015 fbseksjonHEL