Foto: Scanpix
med sine 1,8 millioner innbyggere, til en
fengselsøy omringet av militære gjerder.
Kysten patruljeres av israelske krigsskip, og
himmelen er sperret av jagerfly og droner
over hodene våre, sier Ahlam. Det er bare
de skarpe øynene, framhevet med øyenskygge,
som er synlige gjennom keffiyehen
– palestinaskjerfet som hun har rundt
hodet.
Et annet uvanlig trekk er at disse
demonstrantene ikke har blitt inspirert av
palestinske politiske partier. Disse ungdommene
synes ikke å trenge partipolitisk
oppfordring for å ty til gatene for å gi
uttrykk for sin indignasjon.
Med høy arbeidsløshet og få framtidsutsikter
kan selv Fatah og Hamas bare stå på
sidelinjen og se på at vanlige palestinere
konfronterer den israelske militære okkupasjonen,
de ekspanderende jødiske
bosettingene og deres gjennomgripende
undertrykking.
Euro-Med Human Rights Monitor sier
det fins bevis for at israelske soldater
«praktiserer bevisst skyting mot demonstrantenes
overkropp». Men det endrer ikke
ting noe særlig for Ahlam og de hundrevis
av andre demonstrantene at de vet at de
kanskje ikke vil komme tilbake til familiene
sine i live. Ahlam innrømmer at alle er klar
over det sannsynlige kortsiktige resultatet
for unge palestinske sivilister som kaster
steiner mot tungt bevæpnede israelske
styrker.
– Israel kan ha USA, en militær Goliat i
verdenssammenheng, bak seg, sier Ahlam
Al-Sharief, – men vi har vår tro, vår besluttsomhet,
vår nasjonale identitet og våre
ambisjoner. Vi er en ny generasjon som vil
fortelle Israel, Fatah og Hamas at det er på
tide at ungdommen blir hørt.
Fagbladet 10/2015 < 61
fbaargang2015 fbseksjonKIR