Foto: Scanpix med sine 1,8 millioner innbyggere, til en fengselsøy omringet av militære gjerder. Kysten patruljeres av israelske krigsskip, og himmelen er sperret av jagerfly og droner over hodene våre, sier Ahlam. Det er bare de skarpe øynene, framhevet med øyenskygge, som er synlige gjennom keffiyehen – palestinaskjerfet som hun har rundt hodet. Et annet uvanlig trekk er at disse demonstrantene ikke har blitt inspirert av palestinske politiske partier. Disse ungdommene synes ikke å trenge partipolitisk oppfordring for å ty til gatene for å gi uttrykk for sin indignasjon. Med høy arbeidsløshet og få framtidsutsikter kan selv Fatah og Hamas bare stå på sidelinjen og se på at vanlige palestinere konfronterer den israelske militære okkupasjonen, de ekspanderende jødiske bosettingene og deres gjennomgripende undertrykking. Euro-Med Human Rights Monitor sier det fins bevis for at israelske soldater «praktiserer bevisst skyting mot demonstrantenes overkropp». Men det endrer ikke ting noe særlig for Ahlam og de hundrevis av andre demonstrantene at de vet at de kanskje ikke vil komme tilbake til familiene sine i live. Ahlam innrømmer at alle er klar over det sannsynlige kortsiktige resultatet for unge palestinske sivilister som kaster steiner mot tungt bevæpnede israelske styrker. – Israel kan ha USA, en militær Goliat i verdenssammenheng, bak seg, sier Ahlam Al-Sharief, – men vi har vår tro, vår besluttsomhet, vår nasjonale identitet og våre ambisjoner. Vi er en ny generasjon som vil fortelle Israel, Fatah og Hamas at det er på tide at ungdommen blir hørt. Fagbladet 10/2015 < 61 fbaargang2015 fbseksjonKIR