colourbox.com colourbox.com Intensjonen bak disse formene for forbedringsarbeid er god. Likevel viser forskningen at de byr på problemer i praksis. Det er i mange tilfeller ikke mulig å forutsi – eller styre – det som finner sted i møtet mellom den som gir og den som mottar tjenester. Å yte velferdstjenester handler om å bidra til helse, trygghet, mestring osv. hos mennesker som i utgangspunktet er forskjellig fra hverandre og som møter tjenesteapparatet med ulike ressurser og ulik innstilling. Å sikre at enkeltmennesker blir møtt på en hensiktsmessig måte kan ikke sikres bare gjennom evidensbaserte prosedyrer og formell kompetanse. Faglige standarder og utdanning er selvsagt viktig. Men velferdsarbeiderens kompetanse favner bredere. Det er mange sider ved velferdsyrkene som må læres i konkrete møter med mennesker. Omsorgsarbeideren må for eksempel lære seg noe om fru Hansens personlighet og livssituasjon og samtidig lære seg hvordan egen personlighet og væremåte påvirker akkurat fru Hansen. De metodene for forbedringsarbeid som er introdusert de seinere årene, har gitt oss mange nye mål på kvaliteten i velferdstjenestene. Allmennheten har fått innsyn og politikerne har fått redskap for styring. Men det er høyst usikkert om denne tilnærmingen er nok til å sikre effektiv kvalitetsutvikling i velferdstjenestene. Det er håpløst å tro at kvalitetsforbedringer utelukkende kan skje gjennom at god praksis standardiseres i ulike regler eller prosedyrer – og at det i etterkant rapporteres, måles og vurderes om disse etterleves. Om det skal skje forbedringer i praksis, må det tas med i betraktning at arbeidet som utføres stadig må tilpasses forhold som varierer fra person til person og fra dag til dag. Yrkesutøverne må, i tillegg til å tilegne seg kunnskap om hva som synes å virke og ikke virke i ulike former for behandling, også lære av sine egne og sine kollegaers erfaringer om hvordan mennesker i ulike situasjoner best kan møtes. Denne typen læring forutsetter at de ansatte får tid og rom for systematisk refleksjon. Etter vår oppfatning ligger ikke nøkkelen til et videre forbedringsarbeid i mer raffinerte regler, prosedyrer og rapportering for å kontrollere etterlevelse av disse, men snarere i å utvikle organisasjoner som tilrettelegger for nærværende arbeidsledelse og erfaringslæring. Fokusforfatterne har gitt ut boka Velferdens organisering på Universitetsforlaget. Boka handler om hvilke forestillinger, argumenter og strategier det er som ligger bak utviklingen av velferdsorganisasjonene? Fagbladet 10/2015 < 37 fbaargang2015 fbseksjonKON