Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH Når 17. mai-toget går gjennom Nærbøs gater, står Ingeborg og ser sine egne faner vaie i vinden. Ingeborg Nærland Skjærpe Alder: 54 år. Bor: Nærbø på Jæren. Familie: Gift, fire barn, to barnebarn. Jobb: Formidlingsleder Jærmuseet. Hobby: Håndarbeid. Fanemakeren – Oj, den har falma litt, kan jeg tenke. Og er ofte en sømløs overgang mellom hennes der er den, ja, den kunne trenge å bli fiksa altoppslukende håndarbeidsinteresse og litt på. Slik kan jeg stå og tenke. Fanene engasjementet for jobben som formidlingsbringer opp mange minner. Den første leder på Jærmuseet. sydde jeg tidlig på 1980-tallet da jeg selv – Jeg tester ofte ut aktiviteter på museet jobba i barnehage, og siden er det blitt flere. her hjemme. Akkurat nå er jeg i flettemo- Den foreløpig siste er fanen til Fagforbun-dus, inspirert av en utstilling vi skal ha på det Hå som jeg sydde for tre år siden. museet. Så når jeg er ute og går, ser jeg bare Interessen for håndarbeid i alle avskyg-fletting over alt. Jeg går på pilkurs og fletter ninger har vært der siden barndommen, og blant annet hjerter av pilekvister. den finner stadig nye uttrykk. At Ingeborg Hjemme hos Ingeborg er uttrykksmangble kommunens fanemaker nummer én, er foldet synlig uansett hvor vi snur oss. Her tilfeldig. er strikkede puter og vevnader, lappetepper – Jeg jobbet i barnehagen og ble spurt om og kniplinger, og en bokhylle full av håndjeg kunne lage en fane. Det gjorde jeg, og arbeidsbøker. siden har jeg sydd i alt ni faner. Syrommet er fullt, og fungerer mest som Å skille mellom jobb og fritid er ikke lager for stoff, garn og utstyr, så når noe alltid like enkelt, innrømmer Ingeborg. Det skal under labben på symaskina, er det stuebordet som tas i bruk. Symaskina er fra 1981, og i flittig bruk. – Nå skal jeg montere bunad for en i slekta. Tidligere har jeg sydd bunader til meg selv og barna. Men her skal du se hva jeg har tenkt å begynne med nå, smiler Ingeborg og henter fram en kurv med store fillenøster. – Disse har ligget i kjelleren i mange år, men nå skal jeg begynne å hekle tepper av dem. Selv om hun stadig prøver ut nye teknikker og uttrykk, er det én ting hun aldri slipper taket i: strikkepinnene. – Jeg har alltid et strikketøy på sida, men strikker sjelden etter mønster. Jeg begynner på noe, og så ser jeg hva det blir etter hvert. I møter er det alltid godt å ha et strikketøy, da blir jeg mer konsentrert. 62