– Vår profesjon gir
oss ei viktig verktøykasse
i møte med
andre mennesker.
Men vi må samtidig
passe oss så vi ikke
setter verktøykassa
mellom oss og dem
vi møter, sier Bianca
Simonsen.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
JOBBERMED BÅDE
HODET OG
HJERTET
F
F
ør jul brukte rundt 600
medlemmer av Fagforbundet
på Tynset, Elverum og
Kongsvinger noen timer
av fritida til å bli bedre kjent med
seg selv og få ny inspirasjon til
møter med mennesker de jobber
med – enten brukerne er små
barn i barnehagen eller eldre på
sjukehjemmet.
– Ta vare på deg selv
Budskapet fra foreleser Bianca
Simonsen var klart og tydelig:
– By på deg selv, ha en undrende
holdning, vis at du bryr deg.
– Ikke spør folk hvordan de har
det hvis du ikke har tid til å høre
på svaret. Hvis noen har det vanskelig,
må du tåle å høre det også.
Ellers bør du la være å spørre,
mener hun.
Samtidig er hun sikker på at
veldig mange – ikke minst dem
som jobber i helse- og oppvekstsektoren
– må bli flinkere til
å ta vare på seg selv.
– Klarer du å bli flinkere til å ta
vare på dine egne behov, vil du
også bli en bedre utgave av deg
selv i møte med andre, sier hun.
Selv har hun laget seg et mantra:
«Unn deg selv det beste for å
være ditt beste for andre.»
Mistet mannen i selvmord
Bianca Simonsen har selv erfart
hvordan det er å være i krise når
du skal møte andre mennesker.
For snart ti år siden begikk mannen
hennes selvmord, og hun satt
igjen som ung enke, småbarnsmor
til tvillinger og fostermor til flere.
Under foredraget forteller hun
hvordan det ble et vendepunkt
for henne å møte en eldre mann
på gata som møtte blikket hennes
og smilte til henne, før han gikk
forbi og ble borte.
Hun er også nøye med å understreke
at hennes historie ikke er
så veldig spesiell.
– Det spesielle er at jeg forteller
åpent om den, sier hun.
FORNØYD: Kompetanseråd giver
Ole Oddvar Bruem er godt fornøyd
med responsen på fagseminaret
med Bianca Simonsen.
Bruker seg selv
Hun har høyskoleutdanning
innenfor barnevern, samt veiledning
og coaching, og har lang
erfaring i fosterhjemsomsorg.
Hun mener at ansatte i for eksempel
barnehager, i barnevernet
eller på sykehjem ikke skal kaste
fagligheten over bord og bare
være medmennesker, men at det
fins en balansegang mellom å
bruke seg selv som menneske og
å bruke faget sitt som verktøy.
– Vi som har både utdanning
og erfaring, opplever mange ganger
at vi har det som skal til for å
forstå og hjelpe mennesker i vanskelige
livssituasjoner. Men det
kan også gjøre at vi glemmer det
viktigste, nemlig å spørre hva de
trenger hjelp til, og hvilke forventninger
de har til oss.
– Verktøykassa vi har fått gjennom
utdanning og erfaring, er
viktig, men noen ganger må vi
bruke av de redskapene vi har fått
gjennom vår egen livserfaring.
32 < Fagbladet 1/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL