– Vår profesjon gir oss ei viktig verktøykasse i møte med andre mennesker. Men vi må samtidig passe oss så vi ikke setter verktøykassa mellom oss og dem vi møter, sier Bianca Simonsen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD JOBBERMED BÅDE HODET OG HJERTET F F ør jul brukte rundt 600 medlemmer av Fagforbundet på Tynset, Elverum og Kongsvinger noen timer av fritida til å bli bedre kjent med seg selv og få ny inspirasjon til møter med mennesker de jobber med – enten brukerne er små barn i barnehagen eller eldre på sjukehjemmet. – Ta vare på deg selv Budskapet fra foreleser Bianca Simonsen var klart og tydelig: – By på deg selv, ha en undrende holdning, vis at du bryr deg. – Ikke spør folk hvordan de har det hvis du ikke har tid til å høre på svaret. Hvis noen har det vanskelig, må du tåle å høre det også. Ellers bør du la være å spørre, mener hun. Samtidig er hun sikker på at veldig mange – ikke minst dem som jobber i helse- og oppvekstsektoren – må bli flinkere til å ta vare på seg selv. – Klarer du å bli flinkere til å ta vare på dine egne behov, vil du også bli en bedre utgave av deg selv i møte med andre, sier hun. Selv har hun laget seg et mantra: «Unn deg selv det beste for å være ditt beste for andre.» Mistet mannen i selvmord Bianca Simonsen har selv erfart hvordan det er å være i krise når du skal møte andre mennesker. For snart ti år siden begikk mannen hennes selvmord, og hun satt igjen som ung enke, småbarnsmor til tvillinger og fostermor til flere. Under foredraget forteller hun hvordan det ble et vendepunkt for henne å møte en eldre mann på gata som møtte blikket hennes og smilte til henne, før han gikk forbi og ble borte. Hun er også nøye med å understreke at hennes historie ikke er så veldig spesiell. – Det spesielle er at jeg forteller åpent om den, sier hun. FORNØYD: Kompetanseråd giver Ole Oddvar Bruem er godt fornøyd med responsen på fagseminaret med Bianca Simonsen. Bruker seg selv Hun har høyskoleutdanning innenfor barnevern, samt veiledning og coaching, og har lang erfaring i fosterhjemsomsorg. Hun mener at ansatte i for eksempel barnehager, i barnevernet eller på sykehjem ikke skal kaste fagligheten over bord og bare være medmennesker, men at det fins en balansegang mellom å bruke seg selv som menneske og å bruke faget sitt som verktøy. – Vi som har både utdanning og erfaring, opplever mange ganger at vi har det som skal til for å forstå og hjelpe mennesker i vanskelige livssituasjoner. Men det kan også gjøre at vi glemmer det viktigste, nemlig å spørre hva de trenger hjelp til, og hvilke forventninger de har til oss. – Verktøykassa vi har fått gjennom utdanning og erfaring, er viktig, men noen ganger må vi bruke av de redskapene vi har fått gjennom vår egen livserfaring. 32 < Fagbladet 1/2016 fbaargang2016 fbseksjonHEL