KRASJLANDING FOR GRUVEDRIFTEN I PAJALA
valgt å bli, og klart å finne alternativer. De pendler til nye
jobber, eller studerer.
Noen av leilighetene som ble stående tomme, huser nå
flyktninger. Men fremdeles er det noen som snakker om,
og håper på ny gruvedrift. Men de blir stadig færre. Litt
etter litt går livet tilbake til hverdagen uten gruvevirksomhet.
Hvor ble det av kommunene?
Det er historien om David mot Goliat – for hva kan små
kommuner stille opp med når store, internasjonale selskaper
vil inn for å drive big bisniss på naturressursene.
Tar de med seg alle fordelene når de drar igjen, eller sitter
lokalsamfunnet igjen med gevinst?
– Lokale beslutninger og lokale offentlige tjenester er
utvilsomt viktige forutsetninger for at store industriprosjekter
kan realiseres, men kommunenivået har fått for
lite oppmerksomhet i nordområdepolitikken, sier doktorgradsstipendiat
Frode Bjørgo.
Han arbeider med en avhandling om kommunens rolle
ved store industrietableringer i nordområdene. Avhandlingen
er hovedingrediensen i et samarbeid mellom Fagforbundet
og Universitetet i Nordland, og problematiserer
forestillingen om at industrietableringer automatisk bringer
velferd til befolkningen som bor der.
Pajala er blant kommunene Bjørgo bruker i arbeidet
sitt, i tillegg til Sør-Varanger og Kvalsund – alle eksempler
på samfunn som skjelver under fallende råvarepriser. Nylig
mistet 400 jobben i Kirkenes da Sydvaranger Gruve
gikk konkurs.
Hvorfor spør du meg?
Bjørgo har primært intervjuet dem som jobber med helseog
sosialtjenester og skoler. I samtlige kommuner ble han
møtt med spørsmålet: «Hvorfor spør du meg? Dette har
ikke noe med oss å gjøre – det er gutta på plan som driver
med dette!» Bjørgo mener reaksjonen er en god illustrasjon
på hvor lite kobling det er mellom kommunen som
tilrettelegger for næringslivet, og kommunens ansvar for
velferdstjenester.
– Sannheten er at det henger nøye sammen, og at de
påvirker hverandre gjensidig. Kommunene jeg har vært
i, etterlyser å ha et rammeverk i ryggen for å sikre lokal
verdiskapning og lokale gevinster. Det dreier seg om pendling,
skatteregime og om kommunen får tilstrekkelig til-
bake fra industriprosjektene til at tilrettelegginger og investeringer
kan forsvares, sier Bjørgo.
Er det noe de kunne gjort annerledes
i Pajala innenfor de rammene
de hadde, for å gjøre fallet
mindre brutalt?
– Det er alltid lett å peke på nødvendigheten
av å ha flere bein å stå
på, men i realiteten er det ikke
bare å knipse i fingrene og utvikle
nye næringer. Jeg forstår derfor
politikerne i Pajala, som virkelig
satset på gruvedriften – og en liten
stund gikk det jo også historisk bra
i kommunen. Samtidig er det
skummelt når enigheten blir for
stor og industrietableringen stiller
andre, viktige oppgaver i skyggen,
sier Bjørgo, som regner med å
være ferdig med avhandlingen i
2017.
STORE TAP: Mellom
700 og 800 mistet
jobben da gruveselskapet
Northland
gikk konkurs. Mange
hadde kjøpt aksjer i
hjørnesteinsbedrifta,
og disse pengene
gikk tapt.
BRÅSTOPP: Fortvilelse preget deltakerne på møtet der de ansatte i Northland fikk
varsel om oppsigelse etter bare to års gruvedrift.
56 < Fagbladet 1/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL