Der satt den igjen.
Det jeg klager på gir bare dårlig samvittighet
hvis jeg skal sammenligne det med kreft
og død.
Bevares, vi har godt av å se forbi vår egen
nesetipp, og det er bra å bli minnet om
andres problemer for å sette ting i perspektiv.
Men min påstand er at det skal være
helt legitimt å ha egne problemer og
utfordringer uten å måtte måle meg med
andre hele tiden.
Se for deg følgende scenario:
Terapeut: – Hva har du med deg til meg i
dag?
Klienten forteller.
Terapeut: – Hæ. Kommer du til meg med
et så lite problem. Ta deg en chillpill. Det er
da ikke noe å klage over. Tenk på dem
som…
Som gestaltterapeut ville jeg aldri sagt
eller gjort dette mot mine klienter. Det
kunne ikke falle meg inn. Jeg er tvert imot
opptatt av at ingenting er for lite eller for
stort i terapirommet.
Men klientene selv sitter ofte med
følelsen av at det de kommer med er for lite,
for dumt, for smålig, for teit. Jeg bruker tid
på å trygge dem på at de ikke behøver å
sammenligne egne problemer med andres.
Illustrasjon: Vidar Eriksen
Det hjelper ikke at andre har større problemer
hvis du selv sliter. Som terapeut er det
skummelt å vite at det er mange som går
rundt som trykkokere uten ventil fordi de
tror at alle andre har det så mye verre enn
dem selv og derfor ikke tør å snakke om det
som plager dem.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve
det nye året sammenligningsfritt. Og ønske
alle små og store utfordringer velkommen.
Samme hva utenforverdenen måtte mene
om meg og mitt. Hos meg selv og hos dem
jeg møter i hverdagen.
Godt nytt år!
Fagbladet 1/2016 < 61
fbaargang2016 fbseksjonHEL