NYBERG
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
kirsti.knudsen@fagbladet.no
Telefon 908 95 206
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
aaslaug.rygg@fagbladet.no
Telefon 905 49 278
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard
knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 911 58 222
JOURNALISTER
Titti Brun
titti.brun@fagbladet.no
Telefon 906 92 750
Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
Telefon 907 78 397
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 906 17 786
Simen Aker Grimsrud
simen.aker.grimsrud@fagbladet.no
Telefon 477 01 635
Sidsel Hjelme
sidsel.hjelme@fagbladet.no
Telefon 951 09 839
Ingeborg Vigerust Rangul
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Telefon 977 87 474
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagbladet.no
Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagbladet.no
Telefon 909 20 302
Vegard Velle
vegard.velle@fagbladet.no
Telefon 932 56 832
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 476 83 258
Knut Erik Hermansen
knut.hermansen@fagbladet.no
Telefon 476 83 122
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Frode Frantzen
Telefon 907 39 687
Materiell sendes:
materiell@salgsfabrikken.no
REPRO/TRYKK
Aktietrykkeriet AS
Fortid og framtid
Noen ganger rister vi oppgitt
på hodet av mennesker som
levde for ganske mange år
siden. Skjønte de virkelig ikke
bedre?
Ta de amerikanske sørstatsbøndene,
for eksempel. De
bygget økonomien og velstanden
sin på arbeidsinnsatsen til
svarte slavearbeidere. Hvordan
var det mulig for dem å unngå
å skjønne at det de gjorde var
helt galt? Hvordan hadde de
mage til å bruke økonomiske
argumenter for å holde
arbeiderne sine fanget?
For motkreftene fantes.
Slaveeierne måtte forholde seg
til en stadig sterkere opinion
som ønsket å avskaffe hele
systemet. Men de ga seg ikke før
borgerkrigen tvang dem til det.
Det rister vi på hodet av i dag.
Men kanskje vi skulle tenke
200 år fram i tid, og spørre oss
hva menneskene som lever da
vil tenke om oss.
Ta kloden og klimaet for
eksempel. Hva vil framtidsmenneskene
si om oss som
i mange tiår har brukt jordas
naturressurser langt raskere
enn de kan fornyes, og som
uhemmet har fløyet, bilt, og
fyrt opp byggene våre med
store klimaskadelige utslipp.
Hvordan, vil de tenke, var
det mulig for menneskene som
levde fra 1970-årene og langt
inn i neste tusenår å unngå å
skjønne at det de gjorde var
galt? Hvordan hadde de mage
til å bruke økonomiske
argumenter for å fortsette å
ødelegge kloden?
For motkreftene fins. Men
de blir kalt drømmere som bare
vil ødelegge for næringslivet.
Dommen fra framtidas
generasjoner kan bli hoderystende
hard. Per Flakstad
Fagbladet 1/2016 < 61
fbaargang2016 fbseksjonKON