Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK Han var statsansatt musiker i Romania. I Norge har han spilt teater for fulle hus med Ari Behn, men det er som gatemusiker han livnærer familien. Spiller for livet Cantaragiu Rasturnel Alder: 59 år. Aktuell: I ti år har han spilt i Oslo for å forsørge storfamilien i Romania. Han har blitt et kjent fjes i bybildet. Cantaragiu Rasturnel, eller Ion som han blir kalt, er lett å legge merke til. Kanskje det er det kraftige ansiktet og det høyre øyet som alltid er lukket. Eller det lune smilet og den ydmyke framtoninga. Eller de sjelfulle og treffsikre tonene fra saksofonen som høres lenge før du oppdager den røslige musikeren på en stol med en kasse foran. Vi har avtalt å møtes på McDonald’s. Ion er på plass ett minutt før tida. Han tar av seg skinnlua med klaffer og stryker seg over det korte, strie håret. Han bestiller en kaffe med seks poser sukker og to beger fløte. Nok til å holde det gående i noen timer. Ion vokste opp i en musikalsk familie i den rumenske landsbyen Valea Seaca. Som mange rom livnærte familien seg av å underholde. Faren, broren og bestefaren spilte trompet. Det var ikke tvil om hva Ion skulle drive med. – Familien min levde av å spille i bryllup og på fest, og jeg fikk være med ganske tidlig. Jeg kan spille saksofon, trompet, klarinett, ja, egentlig alt av blåseinstrumenter. Musikeren fikk jobb i et statlig korps i Romania da han ble myndig. Kommunistregimet tillot ikke tigging, men sørget derimot for å holde rombefolkningen i arbeid. I tillegg jobbet han noen dager i uka på en mutterfabrikk. – Det var ei fin tid. Jeg jobbet, spilte musikk og fikk lønn, forteller Ion. I 1989 ble diktator Nicolae Ceausescue henrettet på direktesendt tv, og kommunist regimet i Romania falt. Med det forsvant Ions jobb. – Det var ikke noe sted å jobbe lenger. Folk måtte reise fra Romania for å tjene penger. Alle gutta ble spredd over hele verden. Ion jobbet litt på åkrene og spilte i bryllup, men det var ikke nok til å brødfø familien. Da hadde de fleste han kjente reist fra Romania for å tigge og spille på gata i Vest- Europa. I 2005 kom Ion og kona for første gang til Norge. Siden har de vært her jevnlig. – Vi var en del i Finland og Sverige også, men nå er det bare Oslo. Vi er her to–tre måneder, så reiser vi hjem til familien. Hjemme i Romania har han en datter, en sønn, flere barnebarn og oldebarn å forsørge. Dattera ble forlatt av mannen og har ansvaret for barna alene, forteller Ion. Han føler et stort ansvar for å forsørge dem der hjemme. – Jeg gråt da jeg pratet med henne på telefonen i morges. Hun er syk og har lite penger. Vi sender pengene vi tjener hjem, men den siste måneden har det ikke blitt så mye. Folk tror jeg tjener så mye penger fordi jeg spiller på gata, men det fins tiggere som tjener mer enn meg, hevder Ion. I Oslo leier han og kona et lite rom hos en dame. – I går fikk jeg inn 250 kroner da jeg spilte. 200 gikk til husleie og 50 kroner til mat. Hver morgen tar Ion med klappstolen og saksofonen og setter seg på gata, gjerne ved Nationaltheatret. Kona finner et sted hun 20 < Fagbladet 1/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM