NULLVEKSTMÅLET
Nullvekstmålet ble vedtatt gjennom Klimaforliket i 2008.
Målet er at veksten i persontransport i storbyområdene skal
tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Målet er gjentatt i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023
og videreført i transportetatenes hovedrapport fra analyse- og
strategifasen for NTP 2018–2027.
For å nå nullvekstmålet, skal antall bilturer være konstant til
tross for at befolkningen vokser. Basert på framskrivinger fra
Statistisk sentralbyrå vet vi at befolkningen i byområdene vil
vokse med mellom 8 og 25 prosent fram mot 2030.
Å nå nullvekstmålet innebærer dermed en betydelig vekst
i kollektiv-, gang- og sykkelturer.
Trondheim kommune et nytt underjordisk bussdepot utenfor
sentrum. Over bussdepotet skal det bygges boliger.
Folk som skal til jobb kan dermed ta heisen ned til garasjen
og sette seg rett på bussen.
Framtida for bilen
Fylkesdirektør Erlend Solem mener det offentlige må både
lokke og tvinge for å få brukerne til å endre vaner fra
privatbilisme til kollektivtrafikk. Som et eksempel på tvang
nevner han rushtidsavgifter og restriksjoner på parkering.
Med lokking ser Solem for seg en bedre kollektivtrafikk.
Det skal være kortere å komme seg til bussen enn til bilen.
Lang erfaring viser at arbeidsplassens tilgjengelighet og
beliggenhet påvirker bruken av kollektiv transport. Tilbyr
arbeidsgiveren gratis parkering, vil ikke bilistenes vaner
endre seg. For eksempel sank antallet bilister på fylkeshuset
fra 50 til 18 prosent da arbeidsplassen flyttet inn til
Trondheim sentrum, hvor det ikke var parkeringsplasser.
– Trolig vil vi få samme utvikling i Norge som i andre
land: Vi får ulike bildelingsordninger. I Paris fins det nå
5000 bildelingsbiler, som du kan hente og sette igjen hvor
du vil, sier Solem.
Om ti år tror han det er sannsynlig at bilen ikke lenger
er et klimaproblem, ettersom fossile motorer blir avleggs.
Mye mindre svevestøv
Nedgangen i privatbilismen har ført til mindre svevestøv.
Også forurensningen fra kollektivtrafikken er på vei ned.
I Trondheim kjører bussene på metan, enten i form av
naturgass eller biogass. Sistnevnte kommer fra slakteavfall,
søppel og trevirke.
I framtida er det ikke så lett å si hvilket drivstoff bus-
sene vil bruke, siden teknologien utvikler seg raskt. Kanskje
blir gass erstattet av elektrisk energi. Mye kraftigere
batterier enn i dag er på beddingen. Avanserte hybridmotorer
kan for eksempel hente energien sin fra en kombinasjon
av el-batterier og hydrogenenergi.
Foto: Trondheim kommune
Antall syklister vokser raskt
Også sykkelen er et framkomstmiddel
politikerne i norske
storbyer ønsker at flere skal
bruke. I Trondheim har antall
syklister økt markant de siste
årene.
Hele 33 prosent flere syklet til jobb
i 2013/14 enn fire år tidligere, ifølge
Transportøkonomisk institutt. Det
betyr at rundt ni prosent av
trafikken nå skjer sittende på en
sykkel.
– Vi lokker stadig flere syklister til
å sykle. De må føle seg trygge.
Derfor er trygge sykkelveier med
gode kryssløsninger nødvendig,
mener Henning Lervåg, leder av
sekretariatet til Miljøpakken
Trondheim.
Rød asfalt er et steg på veien
videre. Når sykkelveien er skilt fra
bilveien med en stripe, tar folk også
med seg barna. Fram mot år 2025
er målet at 15 prosent skal komme
seg fram via sykkel.
For å nå dette målet, ser byplanleggerne
i Trondheim til Nederland,
for å lære av hvordan byene er
organisert.
– Vi har bygd ti sykkelbruer, som
er snarveier for syklistene og de
gående. Når syklistene kommer til
kryss, skal de være enkle og sikre å
krysse.
Og mange setter pris på tiltakene.
Tre firedeler av befolkningen syns at
forholdene for syklistene har blitt
bedre, samtidig som en tredel
opplever at forholdene for gående
har blitt bedre.
Fagbladet 1/2016 < 35
fbaargang2016 fbseksjonSAM