NULLVEKSTMÅLET Nullvekstmålet ble vedtatt gjennom Klimaforliket i 2008. Målet er at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er gjentatt i Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 og videreført i transportetatenes hovedrapport fra analyse- og strategifasen for NTP 2018–2027. For å nå nullvekstmålet, skal antall bilturer være konstant til tross for at befolkningen vokser. Basert på framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå vet vi at befolkningen i byområdene vil vokse med mellom 8 og 25 prosent fram mot 2030. Å nå nullvekstmålet innebærer dermed en betydelig vekst i kollektiv-, gang- og sykkelturer. Trondheim kommune et nytt underjordisk bussdepot utenfor sentrum. Over bussdepotet skal det bygges boliger. Folk som skal til jobb kan dermed ta heisen ned til garasjen og sette seg rett på bussen. Framtida for bilen Fylkesdirektør Erlend Solem mener det offentlige må både lokke og tvinge for å få brukerne til å endre vaner fra privatbilisme til kollektivtrafikk. Som et eksempel på tvang nevner han rushtidsavgifter og restriksjoner på parkering. Med lokking ser Solem for seg en bedre kollektivtrafikk. Det skal være kortere å komme seg til bussen enn til bilen. Lang erfaring viser at arbeidsplassens tilgjengelighet og beliggenhet påvirker bruken av kollektiv transport. Tilbyr arbeidsgiveren gratis parkering, vil ikke bilistenes vaner endre seg. For eksempel sank antallet bilister på fylkeshuset fra 50 til 18 prosent da arbeidsplassen flyttet inn til Trondheim sentrum, hvor det ikke var parkeringsplasser. – Trolig vil vi få samme utvikling i Norge som i andre land: Vi får ulike bildelingsordninger. I Paris fins det nå 5000 bildelingsbiler, som du kan hente og sette igjen hvor du vil, sier Solem. Om ti år tror han det er sannsynlig at bilen ikke lenger er et klimaproblem, ettersom fossile motorer blir avleggs. Mye mindre svevestøv Nedgangen i privatbilismen har ført til mindre svevestøv. Også forurensningen fra kollektivtrafikken er på vei ned. I Trondheim kjører bussene på metan, enten i form av naturgass eller biogass. Sistnevnte kommer fra slakteavfall, søppel og trevirke. I framtida er det ikke så lett å si hvilket drivstoff bus- sene vil bruke, siden teknologien utvikler seg raskt. Kanskje blir gass erstattet av elektrisk energi. Mye kraftigere batterier enn i dag er på beddingen. Avanserte hybridmotorer kan for eksempel hente energien sin fra en kombinasjon av el-batterier og hydrogenenergi. Foto: Trondheim kommune Antall syklister vokser raskt Også sykkelen er et framkomstmiddel politikerne i norske storbyer ønsker at flere skal bruke. I Trondheim har antall syklister økt markant de siste årene. Hele 33 prosent flere syklet til jobb i 2013/14 enn fire år tidligere, ifølge Transportøkonomisk institutt. Det betyr at rundt ni prosent av trafikken nå skjer sittende på en sykkel. – Vi lokker stadig flere syklister til å sykle. De må føle seg trygge. Derfor er trygge sykkelveier med gode kryssløsninger nødvendig, mener Henning Lervåg, leder av sekretariatet til Miljøpakken Trondheim. Rød asfalt er et steg på veien videre. Når sykkelveien er skilt fra bilveien med en stripe, tar folk også med seg barna. Fram mot år 2025 er målet at 15 prosent skal komme seg fram via sykkel. For å nå dette målet, ser byplanleggerne i Trondheim til Nederland, for å lære av hvordan byene er organisert. – Vi har bygd ti sykkelbruer, som er snarveier for syklistene og de gående. Når syklistene kommer til kryss, skal de være enkle og sikre å krysse. Og mange setter pris på tiltakene. Tre firedeler av befolkningen syns at forholdene for syklistene har blitt bedre, samtidig som en tredel opplever at forholdene for gående har blitt bedre. Fagbladet 1/2016 < 35 fbaargang2016 fbseksjonSAM