KRASJLANDING FOR GRUVEDRIFTEN I PAJALA valgt å bli, og klart å finne alternativer. De pendler til nye jobber, eller studerer. Noen av leilighetene som ble stående tomme, huser nå flyktninger. Men fremdeles er det noen som snakker om, og håper på ny gruvedrift. Men de blir stadig færre. Litt etter litt går livet tilbake til hverdagen uten gruvevirksomhet. Hvor ble det av kommunene? Det er historien om David mot Goliat – for hva kan små kommuner stille opp med når store, internasjonale selskaper vil inn for å drive big bisniss på naturressursene. Tar de med seg alle fordelene når de drar igjen, eller sitter lokalsamfunnet igjen med gevinst? – Lokale beslutninger og lokale offentlige tjenester er utvilsomt viktige forutsetninger for at store industriprosjekter kan realiseres, men kommunenivået har fått for lite oppmerksomhet i nordområdepolitikken, sier doktorgradsstipendiat Frode Bjørgo. Han arbeider med en avhandling om kommunens rolle ved store industrietableringer i nordområdene. Avhandlingen er hovedingrediensen i et samarbeid mellom Fagforbundet og Universitetet i Nordland, og problematiserer forestillingen om at industrietableringer automatisk bringer velferd til befolkningen som bor der. Pajala er blant kommunene Bjørgo bruker i arbeidet sitt, i tillegg til Sør-Varanger og Kvalsund – alle eksempler på samfunn som skjelver under fallende råvarepriser. Nylig mistet 400 jobben i Kirkenes da Sydvaranger Gruve gikk konkurs. Hvorfor spør du meg? Bjørgo har primært intervjuet dem som jobber med helseog sosialtjenester og skoler. I samtlige kommuner ble han møtt med spørsmålet: «Hvorfor spør du meg? Dette har ikke noe med oss å gjøre – det er gutta på plan som driver med dette!» Bjørgo mener reaksjonen er en god illustrasjon på hvor lite kobling det er mellom kommunen som tilrettelegger for næringslivet, og kommunens ansvar for velferdstjenester. – Sannheten er at det henger nøye sammen, og at de påvirker hverandre gjensidig. Kommunene jeg har vært i, etterlyser å ha et rammeverk i ryggen for å sikre lokal verdiskapning og lokale gevinster. Det dreier seg om pendling, skatteregime og om kommunen får tilstrekkelig til- bake fra industriprosjektene til at tilrettelegginger og investeringer kan forsvares, sier Bjørgo. Er det noe de kunne gjort annerledes i Pajala innenfor de rammene de hadde, for å gjøre fallet mindre brutalt? – Det er alltid lett å peke på nødvendigheten av å ha flere bein å stå på, men i realiteten er det ikke bare å knipse i fingrene og utvikle nye næringer. Jeg forstår derfor politikerne i Pajala, som virkelig satset på gruvedriften – og en liten stund gikk det jo også historisk bra i kommunen. Samtidig er det skummelt når enigheten blir for stor og industrietableringen stiller andre, viktige oppgaver i skyggen, sier Bjørgo, som regner med å være ferdig med avhandlingen i 2017. STORE TAP: Mellom 700 og 800 mistet jobben da gruveselskapet Northland gikk konkurs. Mange hadde kjøpt aksjer i hjørnesteinsbedrifta, og disse pengene gikk tapt. BRÅSTOPP: Fortvilelse preget deltakerne på møtet der de ansatte i Northland fikk varsel om oppsigelse etter bare to års gruvedrift. 52 < Fagbladet 1/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM