Der satt den igjen. Det jeg klager på gir bare dårlig samvittighet hvis jeg skal sammenligne det med kreft og død. Bevares, vi har godt av å se forbi vår egen nesetipp, og det er bra å bli minnet om andres problemer for å sette ting i perspektiv. Men min påstand er at det skal være helt legitimt å ha egne problemer og utfordringer uten å måtte måle meg med andre hele tiden. Se for deg følgende scenario: Terapeut: – Hva har du med deg til meg i dag? Klienten forteller. Terapeut: – Hæ. Kommer du til meg med et så lite problem. Ta deg en chillpill. Det er da ikke noe å klage over. Tenk på dem som… Som gestaltterapeut ville jeg aldri sagt eller gjort dette mot mine klienter. Det kunne ikke falle meg inn. Jeg er tvert imot opptatt av at ingenting er for lite eller for stort i terapirommet. Men klientene selv sitter ofte med følelsen av at det de kommer med er for lite, for dumt, for smålig, for teit. Jeg bruker tid på å trygge dem på at de ikke behøver å sammenligne egne problemer med andres. Illustrasjon: Vidar Eriksen Det hjelper ikke at andre har større problemer hvis du selv sliter. Som terapeut er det skummelt å vite at det er mange som går rundt som trykkokere uten ventil fordi de tror at alle andre har det så mye verre enn dem selv og derfor ikke tør å snakke om det som plager dem. Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve det nye året sammenligningsfritt. Og ønske alle små og store utfordringer velkommen. Samme hva utenforverdenen måtte mene om meg og mitt. Hos meg selv og hos dem jeg møter i hverdagen. Godt nytt år! Fagbladet 1/2016 < 57 fbaargang2016 fbseksjonSAM