NYBERG ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagbladet.no Telefon 477 01 635 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS Fortid og framtid Noen ganger rister vi oppgitt på hodet av mennesker som levde for ganske mange år siden. Skjønte de virkelig ikke bedre? Ta de amerikanske sørstatsbøndene, for eksempel. De bygget økonomien og velstanden sin på arbeidsinnsatsen til svarte slavearbeidere. Hvordan var det mulig for dem å unngå å skjønne at det de gjorde var helt galt? Hvordan hadde de mage til å bruke økonomiske argumenter for å holde arbeiderne sine fanget? For motkreftene fantes. Slaveeierne måtte forholde seg til en stadig sterkere opinion som ønsket å avskaffe hele systemet. Men de ga seg ikke før borgerkrigen tvang dem til det. Det rister vi på hodet av i dag. Men kanskje vi skulle tenke 200 år fram i tid, og spørre oss hva menneskene som lever da vil tenke om oss. Ta kloden og klimaet for eksempel. Hva vil framtidsmenneskene si om oss som i mange tiår har brukt jordas naturressurser langt raskere enn de kan fornyes, og som uhemmet har fløyet, bilt, og fyrt opp byggene våre med store klimaskadelige utslipp. Hvordan, vil de tenke, var det mulig for menneskene som levde fra 1970-årene og langt inn i neste tusenår å unngå å skjønne at det de gjorde var galt? Hvordan hadde de mage til å bruke økonomiske argumenter for å fortsette å ødelegge kloden? For motkreftene fins. Men de blir kalt drømmere som bare vil ødelegge for næringslivet. Dommen fra framtidas generasjoner kan bli hoderystende hard. Per Flakstad Fagbladet 1/2016 < 61 fbaargang2016 fbseksjonSAM