< 15 – Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt 60 personer i år. Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd på ca. en million kroner per person over fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb, går med overskudd. KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten flyktninger og innvandrere. – Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å utnytte den ressursen flyktningene representerer. De mellomstore kommunene er flinkest til å få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre. – Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker. – Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning. Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning. – Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold. Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en finger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe. 3Fem myter om flyktninger1 Flyktningene belaster kommune- økonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud. 2 Norge taper penger på å ta imot flyktninger. 4 Det er hotellstandard på maten når flyktning- mottaket er hotell. 5 De fleste som kommer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse. Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år. Foto: Scanpix < 15 – Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt 60 personer i år. Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd på ca. en million kroner per person over fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb, går med overskudd. KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten flyktninger og innvandrere. – Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å utnytte den ressursen flyktningene representerer. De mellomstore kommunene er flinkest til å få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre. – Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker. – Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning. Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning. – Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold. Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en finger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe. 3Fem myter om flyktninger1 Flyktningene belaster kommune- økonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud. 2 Norge taper penger på å ta imot flyktninger. 4 Det er hotellstandard på maten når flyktning- mottaket er hotell. 5 De fleste som kommer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse. Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år. Foto: Scanpix fbaargang2016 fbseksjonKIR