< 15
– Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet
mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt.
Noen har spesielle behov, først og fremst
torturofre og kronisk syke. Det er også en egen
medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt
60 personer i år.
Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd
på ca. en million kroner per person over
fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger
med spesielle behov. Kommuner som driver
effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb,
går med overskudd.
KS har varslet at de trenger 50.000 nye
ansatte i kommunene de neste sju årene. Det
norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse
uten flyktninger og innvandrere.
– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå
koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb,
kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å
utnytte den ressursen flyktningene representerer.
De mellomstore kommunene er flinkest til å
få folk i jobb, og undersøkelser viser
at det ikke har så mye med det
generelle arbeidsmarkedet
å gjøre.
– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette
i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter
hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene
selv lager maten, slik de faktisk ønsker.
– Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med
passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet.
Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg
før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger
blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader,
i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt
arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.
Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk
der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning.
– Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta:
Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig,
innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene
har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov,
men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria,
Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.
Flyktningene
kommer hit for å leve
på trygd og raske til seg
penger uten å løfte
en finger. De har ikke
egentlig lyst til å jobbe.
3Fem myter om flyktninger1 Flyktningene
belaster kommune-
økonomien i den grad at
svake grupper som eldre
og funksjonshemmede
får et dårligere tilbud.
2 Norge taper penger
på å ta imot flyktninger.
4 Det er hotellstandard
på maten når flyktning-
mottaket er hotell.
5 De fleste som kommer
er lykkejegere, uten
behov for beskyttelse.
Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver
Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har
jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år.
Foto: Scanpix
< 15
– Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet
mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt.
Noen har spesielle behov, først og fremst
torturofre og kronisk syke. Det er også en egen
medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt
60 personer i år.
Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd
på ca. en million kroner per person over
fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger
med spesielle behov. Kommuner som driver
effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb,
går med overskudd.
KS har varslet at de trenger 50.000 nye
ansatte i kommunene de neste sju årene. Det
norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse
uten flyktninger og innvandrere.
– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå
koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb,
kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å
utnytte den ressursen flyktningene representerer.
De mellomstore kommunene er flinkest til å
få folk i jobb, og undersøkelser viser
at det ikke har så mye med det
generelle arbeidsmarkedet
å gjøre.
– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette
i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter
hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene
selv lager maten, slik de faktisk ønsker.
– Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med
passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet.
Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg
før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger
blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader,
i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt
arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.
Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk
der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning.
– Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta:
Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig,
innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene
har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov,
men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria,
Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.
Flyktningene
kommer hit for å leve
på trygd og raske til seg
penger uten å løfte
en finger. De har ikke
egentlig lyst til å jobbe.
3Fem myter om flyktninger1 Flyktningene
belaster kommune-
økonomien i den grad at
svake grupper som eldre
og funksjonshemmede
får et dårligere tilbud.
2 Norge taper penger
på å ta imot flyktninger.
4 Det er hotellstandard
på maten når flyktning-
mottaket er hotell.
5 De fleste som kommer
er lykkejegere, uten
behov for beskyttelse.
Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver
Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har
jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år.
Foto: Scanpix
fbaargang2016 fbseksjonKIR