Tekst: PER FLAKSTAD Foto: THOR NIELSEN Ola By Rise Alder: 55 år. Sivilstatus: Gift, tre barn. Bakgrunn: Målvakt for Rosenborg og landslaget. Trenerkarriere i Rosenborg, Ranheim og landslaget. Journalist og redaksjonssjef. Forfatter og prisbelønnet barnebokanmelder. Mottatt Kniksenprisen som årets målvakt og Kniksens hederspris. Aktuell: Ny kommunaldirektør for kultur og næring i Trondheim. Før Ola By Rise hadde rukket å begynne som kommunaldirektør i Trondheim, hadde han fått over 150 eposter. Da er det bra med erfaring i å håndtere medietrykk. Stayeren Han er en inkluderende fyr, Ola By Rise. Når både han og journalisten har vært supportere av den engelske fotballklubben Stoke siden tidlig 70-tall, er det fort gjort å rote seg inn i anekdoter og historier langt ut på gressmatta. Flere ganger snur han seg mot fotografen: – Han vi snakker om nå… Og så forklarer han kort. Her skal ingen holdes utenfor. Nå er trådene samlet – fra et liv som toppspiller og trener, fra medieerfaring både i og utenfor redaksjonene og forfatterskap, og med en universitetsutdanning i bunnen – til en stilling som kommunaldirektør. Det sies at hardt arbeid slår talent, hvis talentet ikke arbeider hardt. På mange måter er det en kortversjon av hvordan Ola By Rise ble en toppkeeper og fra nyttår også kommunaldirektør for kultur og næring i Trondheim. Han har rett og slett jobbet hardt for det, og i motsetning til mange av dagens toppidrettsutøvere har han både en universitetsutdanning og en yrkeskarriere utenfor fotballen. – Jeg tror nok at stayerevne og gjennomføringsevne har vært min styrke. Både på banen og utenfor banen, sier han. Vi kan illustrere det med to eksempler. Lerkendal en høstkveld i 1977: 16 år gammel skal Ola By Rise ta en femmeter, men misser og sender ut en svært dårlig ball. Tilfeldighetene vil at Ham-Kams storscorer Pål Jacobsen har stoppet for å knyte ei skolisse. Han oppfatter lynraskt situasjonen, snapper ballen, runder keeper og scorer. Mer ydmyket kan ikke en fotballkeeper bli. Kampen endte 6–2 til Hamar-laget. Ikke alle klarer å reise seg etter å ha fått en sånn trøkk som 16-åring. Da kan det være fristende å synke ned i selvmedlidenhet og bestemme seg for aldri mer å sette sine bein på en fotballbane. Ola By Rise gjorde ikke det. Han tok med seg en ball og gikk ut i hagen. Der begynte han å trene utspark med stille ball. Gang etter gang etter gang etter gang. Han har aldri misset en femmeter senere. Vi hopper 18 år fram i tid. Lerkendal en septemberkveld i 1995: Stillingen er 1–1 i Rosenbergs første Champions League-kamp mot Blackburn. Et presist innlegg er på vei mot hodet til Alan Shearer, en av de beste spissene i Europa. Han treffer godt, og ballen suser ned mot stolperota. Slik beskriver Ola By Rise selv situasjonen i sin bok Ballens bane: «Jeg er en eneste hurtig refleks, utløst av en registrering som ikke passerer det bevisste nervesystemet før alt er over.» Han rekker akkurat å skyve ballen i stolpen og ut. Det er en matchavgjørende redning, en prestasjon som ikke blir mindre av at Rosenborg vinner 2–1. Dette er en redning som kanskje ikke had- de vært mulig hvis han ikke hadde tilbrakt lørdager og søndager på treningsfeltet 20 < Fagbladet 2/2016 fbaargang2016 fbseksjonKIR