FOKUS Guri Charlotte Wiggen Frilansjournalist og styremedlem i Norsk Journalistlag Frilans. 36 < Fagbladet 2/2016 Seksuell trakassering er forbudt etter likestillingsloven paragraf 8. Det er domstolene som håndhever forbudet, men Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottar innklagede saker. Ombudet kan avgi en uttalelse om trakassering har funnet sted i strid med lovverket, men uttalelsen er ikke rettslig bindende. Hver sjette arbeidstaker av begge kjønn har vært utsatt for seksuell trakassering i Norge, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2013 opplever 13 prosent av kvinner i aldersgruppen 16–24 år uønsket seksuell oppmerksomhet to ganger i måneden eller mer. Overtrampet blir gjerne begått av en arbeidskollega. I mange av henvendelsene til LDO kommer det fram en ubalanse i maktforholdene. For eksempel kan en nyansatt bli trakassert av en som har vært ansatt en stund, eller det kan være en overordnet som trakasserer en underordnet. Folk som har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen bør ta kontakt med ombudet for å få veiledning. LDO kan vurdere om arbeidsgiveren har oppfylt sin plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering. I en klagesak må arbeidsgiver redegjøre for sine Hver sjette arbeidstaker av begge kjønn har vært utsatt for seksuell trakassering i Norge, ifølge forskere. Men få saker ender i rettsapparatet. Manglende åpenhet omseksuell trakassering på jobben Den fornærmede har da «13 prosent av kvinner kanskje blitt flyttet til en ny i aldersgruppen 16–24 år avdeling eller forlatt jobben, opplever uønsket seksuell kanskje fått mén og i verste fall blitt ufør. Det fins også oppmerksomhet to ganger eksempler på saker som har rutiner, og om hvilke tiltak som er iverksatt i den den konkrete saken. De som blir utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen kan få søvnproblemer og miste lysten til å gå på jobb. Grunnen til at de vegrer seg for å klage til sjefen og ikke går videre til retten med dette, kan forklares med manglende åpenhetskultur om temaet, og at muligheten for å tape saken er stor. i måneden eller mer.» Svært få saker går videre til rettsapparatet i Norge. Av rundt 80 saker registrert i LDO de siste seks–sju årene, endte bare seks av dem i domstolen. Og bare en av sakene ble vunnet, ifølge en rapport publisert i juni 2014 – én kvinne fikk pengeerstatning for mén. Kvinnen jobbet som frisør da hun i 2009 ble utsatt for grov seksuell sjikane fra sin mannlige sjef. Kvinnen måtte blant annet vaske sjefens hår mens han så på porno- film. Ifølge kjennelsen fra lagmannsretten stilte han seg en gang så tett inntil henne at hun merket at han hadde reisning. «Kjenn hvor hard den er. Den er til deg,» sa sjefen, ifølge dommen. Da kvinnen protesterte, fikk hun sparken. Lagmannsretten tilkjente kvinnen 80.000 kroner i oppreisning og 60.000 kroner i saksomkostninger. De arbeidstakerne som går til sak, opplever det ofte som en stor påkjenning. De kan beskyldes for «subjektiv opplevelse», og saken ender ofte i ord mot ord. blitt snudd helt på hodet, der den som trakasserer ender med å saksøke arbeidsgiveren fordi han/hun har mistet jobben. I Danmark er temaet høyt oppe på agendaen, og fornærmede kan regne med cirka 25.000 danske kroner i oppreisning. Men danske fagorganiserte er ikke fornøyd med erstatningsnivået. Summen har ikke vært oppjustert de siste 20 årene, ifølge Marianne Troelsen, journalist i Fagbladet 3F, som har skrevet mye om emnet. 3F har også vært interessert i hvordan det står til i nabolandene i nord. Etter en forespørsel fra dem om «erstatningsnivået ved sex  fbaargang2016 fbseksjonKIR