GJESTESKRIBENT
Hans Olav
Lahlum
Historiker og forfatter,
SV-politiker, kommentator
og debattant.
< Følg Fagbladets faste
gjesteskribenter:
Mohammed
Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
Ingeborg
Gjærum
Miljøverner og
student.
Hannah
Wozene Kvam
Kultur- og nærmiljøleder,
artist, skribent
og slam-poet.
Presidentvalget i USA blir – uansett om man liker det eller ikke
– årets viktigste valg, også for oss i Norge. Oppslutningen om
sosialisten Bernie Sanders kan kanskje føre til en videre venstredreining
av politikken.
Årets viktigste valg
2016 er et mellomvalgår her
i Norge. Årets mest omtalte valg
kommer også i norske medier og
blant norske velgere til å bli presidentvalget
i USA 8. november. Man
kan like eller mislike at USA fortsatt
er verdens mektigste supermakt og
at presidenten i USA fortsatt er
verdens mektigste politiker. Utfallet
av årets presidentvalg i USA kan
dermed få stor betydning for de
kommende årenes utvikling også
i Norge og andre europeiske land.
Valget av republikaneren George
W. Bush i 2000 utløste en høyredreining
av amerikansk politikk, valget
av demokraten Barack Obama
i 2008 utløste en venstredreining,
men den ble mindre omfattende
enn hva mange både i USA og
Norge håpet og trodde. Utsiktene
til en ny og større venstredreining
etter presidentvalget i 2016, er
tilsynelatende dårlige.
Den politiske polariseringen
i USA er enda sterkere i dag enn i
2008. Et interessant utslag av det er
at Bernie Sanders, en 74 år gammel
radikaler fra superliberale lille
Vermont, få uker før primærvalgene
starter ligger på andreplass i
meningsmålingene om demokratenes
nominasjonskappløp. Det er lett
paradoksalt å se at mange ellers
engasjerte tilhengere av likestilling
på venstresiden i Norge nå argumenterer
for å nominere en eldre
mann, i et år hvor demokratene har
mulighet til å få valgt en historisk
kvinnelig president.
Men det er først nå det er mulig
å vinne så stor oppslutning for en
kandidat som står så langt til venstre
i et politisk landskap, som ligger
godt til høyre for det norske. Bernie
Sanders er sosialist – og det har
i hele hans liv vært et skjellsord i
USA. Han har sittet i Kongressen
som uavhengig representant. Ved
inngangen til 2016 hadde han støtte
fra vel 30 prosent av de demokratiske
velgerne ifølge meningsmålingene,
men det er 15–20 prosent bak
Men hvis målet er en mer moderat
venstredreining av politikken, kan
Sanders kanskje vinne uten å bli
valgt. Hillary Clinton har alltid vært
en politisk pragmatiker, og har i
flere saker allerede justert kursen
mot babord for å møte utfordringen
fra Sanders. Et eksempel er Tisa og
TTIP, som Clinton plutselig ble langt
mer skeptisk til etter at Sanders
viste seg å ha betydelig oppslutning
både på meningsmålingene og på
grasrota i demokratenes partiorganisasjon.
Sett fra venstre ble Obama fra
2009 en som leverte mindre enn
«Velgere som ønsker en venstredreining av
politikken, bør stemme på Bernie Sanders i
primærvalgene – og så snarest mulig slutte
rekkene bak Hillary Clinton.»
Hillary Clinton. Med mindre hun
kollapser helsemessig eller kjører
seg helt fast i en ny og større
skandalesak, har han ingen reell
sjanse til å slå henne i det lange og
dyre maratonløpet som nominasjonskampen
er. Hillary Clinton har
erfaringen, kontaktene, navnet – og
ikke minst pengene.
Hvis noen trodde på en revolusjonær
venstredreining av amerikansk
politikk, blir de skuffet også i 2016.
man hadde håpet. Hillary Clinton
kan fra 2017 kanskje blir en som
leverer mer enn man forventer –
hvis nominasjonsvalgene bekrefter
at det bak Sanders står et bredt
ønske om en videre venstredreining.
Hvis hun ikke blir valgt, er ikke
spørsmålet om det kommer en ny
politisk høyresving i USA, men hvor
krapp og hard den blir. Det republikanske
partiet dreide videre til
høyre etter George W. Bushs
avgang. Illustrerende nok var Mitt
56 < Fagbladet 2/2016
fbaargang2016 fbseksjonSAM