GJESTESKRIBENT Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Ingeborg Gjærum Miljøverner og student. Hannah Wozene Kvam Kultur- og nærmiljøleder, artist, skribent og slam-poet. Presidentvalget i USA blir – uansett om man liker det eller ikke – årets viktigste valg, også for oss i Norge. Oppslutningen om sosialisten Bernie Sanders kan kanskje føre til en videre venstredreining av politikken. Årets viktigste valg 2016 er et mellomvalgår her i Norge. Årets mest omtalte valg kommer også i norske medier og blant norske velgere til å bli presidentvalget i USA 8. november. Man kan like eller mislike at USA fortsatt er verdens mektigste supermakt og at presidenten i USA fortsatt er verdens mektigste politiker. Utfallet av årets presidentvalg i USA kan dermed få stor betydning for de kommende årenes utvikling også i Norge og andre europeiske land. Valget av republikaneren George W. Bush i 2000 utløste en høyredreining av amerikansk politikk, valget av demokraten Barack Obama i 2008 utløste en venstredreining, men den ble mindre omfattende enn hva mange både i USA og Norge håpet og trodde. Utsiktene til en ny og større venstredreining etter presidentvalget i 2016, er tilsynelatende dårlige. Den politiske polariseringen i USA er enda sterkere i dag enn i 2008. Et interessant utslag av det er at Bernie Sanders, en 74 år gammel radikaler fra superliberale lille Vermont, få uker før primærvalgene starter ligger på andreplass i meningsmålingene om demokratenes nominasjonskappløp. Det er lett paradoksalt å se at mange ellers engasjerte tilhengere av likestilling på venstresiden i Norge nå argumenterer for å nominere en eldre mann, i et år hvor demokratene har mulighet til å få valgt en historisk kvinnelig president. Men det er først nå det er mulig å vinne så stor oppslutning for en kandidat som står så langt til venstre i et politisk landskap, som ligger godt til høyre for det norske. Bernie Sanders er sosialist – og det har i hele hans liv vært et skjellsord i USA. Han har sittet i Kongressen som uavhengig representant. Ved inngangen til 2016 hadde han støtte fra vel 30 prosent av de demokratiske velgerne ifølge meningsmålingene, men det er 15–20 prosent bak Men hvis målet er en mer moderat venstredreining av politikken, kan Sanders kanskje vinne uten å bli valgt. Hillary Clinton har alltid vært en politisk pragmatiker, og har i flere saker allerede justert kursen mot babord for å møte utfordringen fra Sanders. Et eksempel er Tisa og TTIP, som Clinton plutselig ble langt mer skeptisk til etter at Sanders viste seg å ha betydelig oppslutning både på meningsmålingene og på grasrota i demokratenes partiorganisasjon. Sett fra venstre ble Obama fra 2009 en som leverte mindre enn «Velgere som ønsker en venstredreining av politikken, bør stemme på Bernie Sanders i primærvalgene – og så snarest mulig slutte rekkene bak Hillary Clinton.» Hillary Clinton. Med mindre hun kollapser helsemessig eller kjører seg helt fast i en ny og større skandalesak, har han ingen reell sjanse til å slå henne i det lange og dyre maratonløpet som nominasjonskampen er. Hillary Clinton har erfaringen, kontaktene, navnet – og ikke minst pengene. Hvis noen trodde på en revolusjonær venstredreining av amerikansk politikk, blir de skuffet også i 2016. man hadde håpet. Hillary Clinton kan fra 2017 kanskje blir en som leverer mer enn man forventer – hvis nominasjonsvalgene bekrefter at det bak Sanders står et bredt ønske om en videre venstredreining. Hvis hun ikke blir valgt, er ikke spørsmålet om det kommer en ny politisk høyresving i USA, men hvor krapp og hard den blir. Det republikanske partiet dreide videre til høyre etter George W. Bushs avgang. Illustrerende nok var Mitt 56 < Fagbladet 2/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM