Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Brannmannen Tom Løvli falt fra toppen av et fryktløst og vellykket hallingkast til et pauseliv på sofaen. Norgesmesteren måtte ta smertefulle, selvransakende valg. Kruker og sparker høyt Tom Løvli Alder: 42 år Sivil status: Gift, to barn. Bakgrunn: Forskalingssnekker, røykdykker fra militæret, dykkerkurs. Aktuell: Brennende brannmann danser halling. Et gammelt filmklipp av et ellevilt hallingstunt av Tom med brennende buksebein som sparker en hatt, ble nylig sett av 52.000 på Youtube i løpet av ett døgn. Gamle minner strømmer på. Tom Løvli (42) smiler så det glitrer i emaljen. Tennene er alle hans egne. Utrolig nok. Han ler av stuntet som gutta på brannstasjonen i Drammen hjalp ham med for ti år siden. Gode kollegaer. Gærne tider. Før det fatale fallet. – Jeg var jo på toppen da. På en sauegård øverst i Jondalen, nordvest for Kongsberg, vokste Tom opp. Oldemor drev gården; han husker også sin tippoldemor. Moren og faren møttes allerede på skolen – slikt kan det bli unge foreldre av. – Jeg satt i baksetet da mor tok lappen, humrer Tom. Og lappen tar du helst på 18-årsdagen når du bor i Jondalen, ei bygd med 500 innbyggere. Selv kjøpte Tom sin første bil 12 år gammel. Ei folkevognboble. Han tok av karosseriet. Da ble den perfekt til å kjøre rundt på gården med. Fire år gammel ble han storebror første gang, og åtte år senere kom en søster til. Om han var en tilstedeværende storebror for småsøstrene er uvisst. Tom svarer litt vagt. Og det er lett å forstå at det er mange steder å stikke seg bort på en gård for en vilter gutt som elsker fysiske aktiviteter, helst så ekstremt som mulig. Det måtte være tøft og utfordrende. Da var det to karstykker som gjaldt: luftige hallingkast eller å skyte med børse. Tom hadde ingen børse, så det måtte bli hallingdansen. Han trente på sprett og kast fra han var sju år. Både stift, gå på hendene med sprett til- bake til stående, kruking (kosakkdans) og lage hoppetau ved å holde hånden fast i den ene leggen og hoppe gjennom med den andre foten. Han spikret opp en stokk på verandaen og øvde på å sparke ned hatten. Han bygde en trampoline med brukte fjæringer fra en tilhenger for å trene på luftige kast. Leke i lufta. Og få kontroll. Igjen og igjen. Som en ekte frikar, som er det opprinnelig ordet for yngre, mannlige dansere som måler krefter. Det er tiurleik, en kamp om hvem som er sterkest. – Du vet, i gamle dager, i militæret fantes det befal som arrangerte konkurranser i hallingkast. Og dermed ble rangstigen avgjort. Mye krutt og aggresjon kommer ut på den måten. I 1985, da han var 12 år, og lenge før Rybak og Frikar-danserne vant Grand Prix, var Tom med i NM i landskappleik. – Det ble mest hopp og sprett, og ikke så mye dans. Jeg måtte få mer på plass i hue og beina for å forstå dansen, sier Tom. Unggutten gir seg ikke. 17 år gammel kjøper han Jondalens første trampoline. Han vil sparke hardt og fly høyere. 20 < Fagbladet 3/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL