Tekst: TITTI BRUN Foto: ANITA ARNTZEN Hun har kledd opp familien og amerika- nere. Og kokt smakfulle grisehoder i 70 år. Det begynte allerede i barndommen. Hjertevarm håndarbeider Åse Barkenes Alder: 78 år Bosted: Fjerdingby i Rælingen kommune, Akershus Familie: Sønn, to barnebarn Stilling: Pensjonist, tidligere hjelpepleier Hobby: Strikking Åse Barkenes vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen som nummer fem i barnerekka på ti. Mor vasket klær, far var brobygger og jobbet mye hjemmefra. Men hver desember måned var han hjemme og slaktet rundt på gårdene. Allerede som småjente var Åse med og hjalp til. I alle år siden har hun holdt tradisjonen ved like, og kokt grisehode og lagd sylte til jul. Alle ti ungene hadde oppgaver hjemme. Åse er oppvokst med pinner og stoppenål i hendene. Helt fra den første grytekluten var hun hekta. – Strikking har alltid fascinert meg. Det er kos for meg. Hun fulgte etter storesøster sørover for å få utdanning. I 36 år jobbet hun som hjelpepleier på sykehjem og på Lillestrøm sykehus. Mannen sin fant hun på 1. maifest på Heimen. Håndarbeidet var alltid i nærheten. Både mannen, sønnen og barnebarna har hun kledd opp. – Synd jeg er så varmblodig; jeg orker ikke å gå i ullklær selv. Det varme blodet er gått i arv til sønnen min. Dermed ble løsningen å strikke gensere for Husfliden. – Det er en del amerikanere som vandrer rundt i gensere jeg har strikket på fritida, sier hun og ler. De siste årene har hun kastet seg over kunststrikking. Kompliserte mønstre i tynt garn, der hullene er nitid planlagt, og feil i fellinga er totalforbudt. Nå har Åse strikket seg rundt og rundt på 70 duker, og familien har fått dekket sine behov. Men stadig er det en utlodning på Frivillighetssentralen som får et stykke håndlaget produksjon. Der dyrker hun også sin andre lidenskap, nå som hun har tid. Ansiktet lyser opp når hun snakker om en vellykket fårikål eller suppe, servert til 35 gjester på middagstreff. Hun setter seg ikke ned, men elsker å serve- re. – Jeg liker å jobbe og holde på med ting. Jeg syns kanskje det meste er moro. Jeg liker å lage mat for folk. Juletida er selvfølgelig spesielt deilig, med tomtebrygging, hjemmelaget geitost, fårerull, elgtunge og syltedufter som fyller huset hele desember. Men det må vel være noe som irriterer? – Nei, det vet jeg sannelig ikke. Jeg tror i hvert fall ikke at jeg blir sint, svarer Åse og må grunne litt. – Hvis jeg ikke er enig, så sier jeg ifra og så er jeg ferdig med det, sier hun og smiler. 66 < Fagbladet 3/2016 fbaargang2016 fbseksjonKIR