FOKUS Tor Busch Professor i økonomi og forfatter av boka Personlig økonomi for pensjonister. 36 < Fagbladet 3/2016 Det er flere viktige valg som påvirker den endelige pensjonen for offentlig ansatte, og det krever noen gode beslutninger både før og etter at du er blitt pensjonist. Dette gjelder spesielt når alderspensjonen fra folketrygden skal tas ut, når du skal pensjonere deg, og om du skal velge AFP. I tillegg blir tjenestepensjonen sterkt påvirket av gjennomsnittlig stillingsandel og hvor mange år du har arbeidet i offentlig sektor. Etter dagens regler er personer som er født i 1958 eller tidligere garantert en pensjon på minst 66 prosent av årslønn ved fylte 67 år, under forutsetning av at de har full opptjening – minst 30 år med 100 prosent stillingsandel. Personer som har gått på redusert stilling i store deler av karrieren, kan derfor rammes hardt. Dersom du avslutter karrieren i en 100 prosent stilling, men har en gjennomsnittlig stillingsandel på 90 prosent i de 30 beste årene, får du en pensjon på 59,4 prosent. Med en stillingsandel på 80 prosent, blir pensjonen 52,8 prosent av lønna du ville fått i en 100 prosent stilling. Når tjenestepensjonen skal beregnes, tas det utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsandel. Det teller ingenting at du har jobbet De aller fleste opplever en ny økonomisk hverdag som pensjonister. Inntektene blir redusert, de må tære på oppsparte midler og ofte justere forbruket. Hvordan blir pensjonistlivet ditt? «Det gjelder å finne den riktige forbrukslån. Her balansen – her som ellers i livet.» legger långiverne mer enn 30 år. For eksempel vil en person som har arbeidet 40 år i offentlig sektor i 80 prosent stilling fortsatt få mindre enn en som har jobbet full tid, selv om denne personen i realiteten har lagt ned 32 årsverk i offentlig sektor og hele tiden betalt sin andel av tjenestepensjonen. Dersom du i tillegg har arbeidet mindre enn 30 år i offentlig sektor, rammes du ytterligere. En person ville inntektsnedgangen ha blitt 110.000 kroner. Dersom inntektene blir for lave, har du egentlig ikke så mange muligheter. Du må enten bruke oppsparte midler eller låne penger. Et økende antall inkassosaker blant eldre kan tyde på at mange velger den siste løsningen – og at de undervurderer sin evne til å betale renter og avdrag. Dette gjelder sannsynligvis primært kredittkort og kortsiktige som har arbeidet 25 år i 80 prosent stilling vil for eksempel få beregnet sin tjenestepensjon til 44 prosent av lønn i 100 prosent stilling. Selv om skatten på pensjonsinntekter er lavere enn skatten på lønnsinntekter, får vi vesentlig lavere nettoinntekter som pensjonister. En person som har 500.000 kroner i årsinntekt får utbetalt 362.000 etter skatt. Dersom denne personen får en pensjon på 66 prosent av årslønna, blir nettoinntekten 270.000, altså en nedgang på 92.000. Dersom denne personen hadde fått en pensjon på 60 prosent, mer vekt på sikkerhet enn betalingsevne. Mange pensjonister sitter i nedbetalte boliger og har derved god sikkerhet for nye lån. Men det hjelper lite når renter og avdrag skal betales. Det er heller ikke noe pluss at rentene på slike lån er svært høye. Dersom det er nødvendig å låne penger, er det viktig å finne et lån som du kan betjene innenfor pensjonsinntektene. Da må rente- og avdragsbetingelser vurderes opp mot egen betalingsevne. Lån bør helst være siste utvei, og det er alltid bedre å tære på sparepengene. Mange pensjonister har i fbaargang2016 fbseksjonKON