– NYTTIG Å DRØFTE ANONYMT Pedagogene i Leie barnehage i Fredrikstad kvier seg ikke – FLINKE TIL Å MELDE FRA TIL OSS – Det er ikke alltid vi klarer å avdekke grov omsorgssvikt, selv om vi får melding, sier Virksomhetsleder Anne Lise Eriksen (bak), pedagogiske ledere Hege Fareed og Tamara Mujakic. BARNEHAGEPEDAGOGENE: for å ta opp bekymringer. – Vi er svært opptatt av tidlig innsats, og vi har god nytte av ei gruppe der vi møter representanter fra hjelpetjenestene barnevern, PPT og helsevern for barn og unge. Gruppa, som vi kaller «Kontaktmøte tidlig innsats», møtes to ganger i halvåret. Der kan vi drøfte anonymt alle mulige utfordringer knyttet til samarbeid med foreldre og barns atferd og problemer. Men det skjer aldri uten samtykke, sier virksomhetsleder Anne Lise Eriksen. Barnehagen har 92 barn fordelt på fem avdelinger. Det er de ansatte i avdelingene som først tar opp bekymringer med foreldrene. Pedagogisk leder Tamara Mujakic sier BARNEVERNSLEDEREN: Anne-Beth Brekke Tvedt. Hun er virksomhetsleder for barnevernet i Fredrikstad kommune. Tjenesten har 56,5 saksbehandlerstillinger. Siste halvår kom det inn 344 meldinger til barnevernet, 127 ble henlagt. For tida er 117 barn under omsorg, mens det i 481 saker er brukt andre hjelpetiltak. Brekke Tvedt syns ikke det er uklart at hun har opplysningsplikt overfor andre, og hun har inntrykk av at samarbeidende instanser stort sett er godt informert og er flinke til å melde fra. – Mange mediesaker etterlater et inntrykk av systemsvikt. Hva tenker du om slike saker ? – Det kan dessverre forekomme systemsvikt, men de fleste barnevernstjenester som be- handler alvorlige saker, vil sikre barnet mens det kan være alt fra samspillet med foreldrene i bringe- og hentesituasjoner til barns samspill med andre barn, eller helsetilstanden. De sitter ikke og venter på møtene i kontaktgruppa om de er alvorlig bekymret. – Da går vi først til Anne Lise, og så diskuterer vi saken i ledergruppa før vi eventuelt går videre. Kan hende har andre også sett noe de stusser over, sier Mujakic. Pedagogisk leder Hege Fareed understreker at de legger stor vekt på å snakke tidlig med foreldrene om bekymringer. – Foreldre får tillit til oss om vi snakker med dem om barna og hva foreldrene tenker om det vi er bekymret for. de undersøker nærmere. En del saker er vriene fordi vi mangler konkret informasjon. Mens Brek ke Tvedt var saksbehand ler, meldte en bekymret nabo om at et søskenpar ble seksuelt misbrukt. Hun snakket med unge ne, men de fortalte ingen ting. Naboen meldte gjentatte ganger uten at barnevernet kom noen vei. Men den dagen søsknene fylte 18 år, gikk de til politiet og meldte fra om seksuelle overgrep. Overgripe ren bodde i utleieleiligheten i huset. Brekke Tvedt spurte søskenparet om hva hun kunne gjort annerledes. < – De sa at de rett og slett ikke var klar for å fortelle om det. Den voksne som meldte fra, gjorde det riktige. Men ingen andre rundt barna var bekymret, og vi fikk ingen bekreftelse på at det var hold i påstanden. Da er det ikke lett å avdekke grov omsorgssvikt. colourbox.com Fagbladet 3/2016 < 47 fbaargang2016 fbseksjonKON