SAMFERDSEL OG TEKNISK Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre KAN BLI TRANGT: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og ansatte ved alarmsentralene er uenige om både plassbehov og antall operatørplasser når 110-sentralene samlokaliseres. FÆRRE ANSATTE PÅ ALARMSENTRALENE Distrikt Øst med hovedsete i Ski skal betjene 640.000 innbyggere med fire operatørplasser mot åtte i dag. Distrikt Sør-Øst med hovedsete i Tønsberg skal betjene 690.000 innbyggere med fire operatørplasser mot åtte i dag. Distrikt Oslo skal betjene 829.000 innbyggere med fire operatørplasser mot dagens sju. Distrikt Trøndelag skal betjene 446.000 innbyggere med fire operatørplasser mot dagens sju. Distrikt Vest med hovedsete i Bergen skal betjene 622.000 innbyggere med fire operatørplasser mot dagens åtte. Distrikt Sør Vest med hovedsete i Stavanger skal betjene 466.000 innbyggere med fire operatørplasser mot dagens sju. Distriktene Finnmark, Nordland, Troms, Møre og Romsdal, Agder og Innlandet forblir uendret. – For få operatører og liten plass Ansatte ved 110-sentraler frykter ekstreme arbeidsdager og i verste fall kø på linja for innringere hvis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) dimensjoneringsplan blir realisert. Den som står midt i en brann eller ulykke, tar det som en selvfølge at de får umiddelbart svar og respons når de ringer alarmsentralen 110. Det frykter de ansatte at kan bli truet med den dimensjoneringen DSB legger opp til i de nye sentralene. Antall 110-sentraler i Norge skal reduseres fa 18 til 12 og samlokaliseres med politiets operasjonssentraler i hovedsetene i de nye politidistriktene. DSB mener at 46 operatører skal kunne gjøre samme jobben som dagens 67 når de nye sentralene er etablert. Halverer antall operatørplasser Reduksjonen vil skje i de største sammenslåtte sentralene. Der blir antall operatørplasser halvert eller nær halvert (se oversikt). Det opprører Bjørn Aron Aronsen i Norsk Brannmannsforum, som til daglig er operatør ved alarmsentralen i Oslo. Denne skal slås sammen med Asker og Bærum, med kun fire operatørplasser. I dag har de to sentralene sju operatørplasser til sammen. – Senest 30. januar i år registrerte vi sju hendelser samtidig ved våre to sentraler. Dersom det bare skal være plass til å ha fire operatører på jobb, kan det bli kø på linja, mener han. – Blir ikke robuste – Vi gjør til enhver tid alt vi kan for å holde responstider, og vil også gjøre det i framtida, men det vil helt klart gå ut over arbeidsforhold. Det er intenst når operatøren står midt oppe i alvorlige hendelser. Da kan det være fornuftig med fem minutters pause en gang i blant, poengterer han. – DSB vil ha mer robuste sentraler, men hvor blir det av robustheten når antall operatørplasser reduseres så kraftig? spør leder av Norsk Brannmannsforum, Bjørn Rønning. Ønsker mer kompetanse DSB ønsker et høyere aktivitetsnivå for å heve faglig kompetanse ved sentralene. Til Politiforum uttaler avdelingsleder Hans Kristian Madsen i DSB at det er for mange operatører på for få hendelser. Derfor dimensjonerte direktoratet langt lavere bemanning ved de framtidige sentralene. Samtidig tas alle oppgaver som ikke er lovpålagt vekk fra sentralene, slik som innbruddsalarmer. – Operatørene får ikke nok håndteringserfaring når det er lang tid mellom reelle hendelser. Det handler også om hvor stort areal som er tilgjengelig, og om økonomien stilt til rådighet for å gjennomføre samlokaliseringen, uttalte Madsen til Politiforum i januar. – Ikke robust nok Brannsjef Jon Myrvoldhaug i Oslo brann- og redningsetat er uenig. Han er helt klar på at de trenger flere plasser i framtidig samlokalisert sentral. – Det er ikke tilstrekkelig med fire operatørplasser for Oslo, Asker og Bærum. Vi må også ha opplæringsplass og rom for å få inn flere operatører ved store hendelser, kommenterer han overfor Fagbladet. Tekst: OLA TØMMERÅS 28 < Fagbladet 3/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM