OSLO-SKOLEN MISTER VAKTMESTEREN Trond Grande drifter ni bygninger ved Haugen skole i Oslo. Han er skole vaktmester – en raskt utdøende yrkesgruppe i hovedstaden. Han ber det nye byrådet skifte kurs. SKOLEVAKTMESTRE PÅ ANBUD• 20. november 2014 vedtok det borgerlige byrådet å starte avvikling av lokalt ansatte vaktmestre i Oslo-skolen. • Tjenesten er deretter gradvis overført til Undervisningsbygg KF, som tildelte oppdraget til det private selskapet Neas. • Alle nye og rehabiliterte skolebygg kjøper i dag vaktmestertjenester fra Neas. I mai 2015 ga byrådet rektorene beskjed om ikke å ansette nye vaktmestre. • Ordningen ble innført like etter at Bergen hadde skrinlagt en tilsvarende modell etter flere års forsøk. I Bergen får hovedsaklig modellen skylda for det skandaløse forfallet ved skolebygningene. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS D D et siste året med borgerlig byråd ble skjebnesvangert for vaktmestrene i Oslo-skolen. 20. november 2014 vedtok byrådet å overføre tjenesten fra den enkelte skole til Undervisningsbygg KF, som deretter satte tjenesten ut på anbud. Nå er det an budsvinneren, selskapet Neas, som utfører vaktmesterjob ben for stadig flere skoler. Rektorene instrueres til ikke å ansette nye vaktmestre, men overlate tjenesten til Undervisningsbygg og Neas når en vaktmester slutter. For ti måneder siden gjaldt den nye organiseringen 15 av hovedstadens skoler, siden har flere skolebygninger blitt innlemmet. Men i mellomtida ga velgerne i Oslo grønt lys for en ny kurs. – Samarbeidsavtalen Ap, SV og Miljøpartiet de grønne har med Rødt, er tindrende klar: Offentlige tjenester skal ikke på anbud. Det er ikke begrenset til omsorgstjenester, poengterer vaktmester Trond Grande. Han oppfordrer dagens politiske ledelse til å la skolene som fortsatt har egen vaktmester, få beholde denne, og ta tjenesten til- bake når avtalen med Neas går ut i april 2017. Må hente kunnskap Begrunnelsen for å sette vaktmestertjenestene ut på anbud til private, har vært større behov for profesjonalisering med nye og mer teknisk kompliserte bygninger. Forrige byråd var klar på at dette løser seg enklest med anbud. Grande er sterkt uenig. – Også de ansatte i Neas må sette seg inn i tekniske systemer. De kan heller ikke alt på forhånd, sier han. Grande har selv ansvaret for alt fra mer enn 150 år gamle fredede bygninger til hovedbygningene fra 1970- tallet og et splitter nytt skolebygg med topp moderne teknikk og avanserte varmepumpesystemer. Og han løser opp gavene. – Men det krever at vi lærer hele tida. Ingen av oss kan alt i utgangspunktet, sier Grande. – Behold kompetansen selv Både Grande, Fagforbundet og vaktmesterrepresentanter i arbeidsutvalget som utredet framtidig organisering, er enig i at nye skolebygninger krever mer teknisk kunnskap. – Men dette kan oppnås på bedre måter enn å sette tjenesten ut på anbud. Det er fullt mulig å organisere annerledes mellom vaktmestrene på skolene, opprette 30 < Fagbladet 3/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM