NYBYGG: – Ingen kan alt fra før. Også vaktmestre fra private firmaer må sette seg inn i nye systemer, poengterer skolevaktmester Trond Grande. fagteam og sørge for at ansatte får nødvendig kompetanse. Da beholder skolene dessuten kompetansen selv, og trenger ikke å kjøpe den inn hvert eneste år, poengterer han. For Grande er den nye organiseringen ikke bare et spørsmål om mer byråkrati og risiko for forfall, men også tap av en kontaktperson for elevene ved skolene. – Oslo satte vaktmestertjenestene på anbud omtrent samtidig som Bergen skrinla et tilsvarende system. Vi husker godt hvordan økt byråkrati og treghet med bestillersystemet ga skoleforfall i Bergen. Hvorfor må Oslo absolutt gjøre de samme feilene? undres Grande. Men først og fremst er han opptatt av at skolene mister en kontaktperson som er viktig for mange elever. – Elever som sliter i skolehverdagen, har vært på besøk her i vaktmesterrommet. De får en praktisk innføring i avansert fysikk som varmepumpesystemer. Det virker som en motivator. Dessuten er vaktmesteren en kontaktperson som alltid er til stede i skoleområdet, en som elevene får et forhold til. De ser at vi reparerer og fikser og skjønner hva hærverk medfører, forklarer Grande. – En god vaktmester som barna kjenner, dreier seg til sjuende og sist om at flest mulig barn skal komme godt gjennom skolen, mener Grande. Foreslo andre løsninger Vaktmester Tore Skogheim ved Hasle skole representerte de ansatte i arbeidsgruppa for organisering av vaktmestertjenestene i Oslo-skolen. Sammen med Fagforbun-< Fagbladet 3/2016 < 31 fbaargang2016 fbseksjonSAM