FOKUS Trakassering, favorisering, manipulering, neglisjering av kritikk, forbigåelse ved ansettelser, misbruk, underslag, korrupsjon og seksuelle overgrep. Listen over misligheter og illegitim maktbruk i arbeidslivet er lang. Varslingens pris Arne Selvik Lederkonsulent, foredragsholder, fagbokforfatter og styrerådgiver 36 < Fagbladet 3/2016 Det varsles i økende grad i Norge om misbruk og overgrep, slag og underslag. Men, det er ikke risikofritt å varsle. Jeg tenkte lenge at varsling om urett og ulovligheter i arbeidslivet var en god ting. Jeg er opptatt av at ledere trenger ærlige tilbakemeldinger, og at noen av disse må komme fra deres nærmeste. I boken Omgitt av løgnere skrev jeg i 2005: Ledere trenger imidlertid mest av alt tilbakemeldinger om egen atferd lenge før det er kommet til situa¿sjoner som er sterkt kritikkverdige eller lovstridige. … Jo sterkere avhengigheten er mellom ledere og de som blir ledet, desto høyere er prisen på ærlighet. Prisen som varsleren betaler har steget siden den gang. I 2005 fikk Per Yngve Monsen sparken fra Siemens. Tre år etter fikk han Fritt Ords Pris. Samme år uttalte politivoldsforskeren Edvard Vogt: «Varslere bør holde kjeft.» Men, både divisjonsøkonomen Monsen, advokatdirektøren Kari Breirem og journalisten Jon Hustad skrev bøker om varsling i denne perioden. Rapporter fra 2014 viser at norske arbeidstakere som opplever forhold som de vurderer som kritikkverdige, i større grad faktisk varsler om dette, sammenlignet med rapporter i internasjonale studier. Det fremgår også at norske varslere i mindre grad enn i andre land usettes for sanksjoner. Det er tankevekkende at nesten halvparten av norske arbeidstakere i større representative undersøkelser oppgir at de ikke varsler om forhold de mener er kritikkverdige eller alvorlige, og oppgir frykten for represalier som hovedgrunn. Selv om norske borgere har en lovfestet rett til å ytre seg fritt etter Grunnloven (§100), har man altså funnet grunn til å beskytte varslere særskilt i arbeidsmiljøloven. I 2015 opplever vi en ny bølge med varslinger. Flere personlige varslere, flere bøker er skrevet og flere Fritt Ord-priser er gitt. Med flere frustrerte varslere, flere innvandrere med usikre jobber og flere midlertidig ansatte, kan det bli flere som velger å holde kjeft. Risikoen for gjengjeldelser er høy, selv om represaliene ikke rammes av lovens bestemmelser. Varsling koster for mye og virker for dårlig. Kostnadene med varsling er svært ujevnt fordelt, og forbedringene i bedrifter og etater er tvilsomme. Det er et paradoks at varsling om helsefarlige ledere ofte er mest helsefarlig for den som varsler. Ledere har en tendens til å bli beskyttet av andre ledere. Varslere står oftest alene. Mange blir sykemeldt. Noen blir stoppet i karrieren, mens andre får sparken. Barn av varslere får dårligere karakterer på skolen og får helse problemer, viser en «Det er et paradoks at varsling Fafo-rapport. Det er også om helsefarlige ledere ofte er mest et paradoks at helsefarlig for den som varsler.» arbeidsgivere Det er ikke alle som orker å følge professor Vogts oppfordring om å holde kjeft. Det er ikke alle som har ikke samvittighet til slikt. Heldigvis har de sterke fagforeninger i ryggen. To varslere fikk Fritt Ord-prisen i mars i år. slipper unna med «foretaksstraff », eller pålegg fra Arbeidstilsynet. Styrene slipper lett unna, mens varslerne bærer en personlig byrde og risikerer å bli kalt for «brønnpissere» og «svikere» av egne kolleger. Sladrehank skal selv ha bank het en hovedoppgave om fbaargang2016 fbseksjonSAM