FLYKTNINGER Naivt om myter I siste nummer av Fagbladet var temaet flyktninger. Her kunne vi atter en gang se den typisk norske naivismen og snillismen komme for en dag i all sin prakt. Det ble blant annet fremsatt fem myter om flyktninger. I det første punktet hevder Pål Nesse fra Flyktninghjelpen at flyktningene ikke belaster kommuneøkonomien, og at kommunene mottar integreringstilskudd på en million kroner fra staten over en femårsperiode. For det første så kommer ikke disse pengene «ut fra det blå». Er det ikke oss vanlige arbeidstakere som betaler denne millionen? Hvor mange av de ikke-vestlige innvandrerne er i ordinær jobb etter fem år? Dessverre svært få, som tvert imot belaster våre kommuner over sosialbudsjettet. I punkt to blir det hevdet at kommunene er flinke til å få flyktningene ut i jobb. Dessverre stem- mer ikke dette med realitetene. Ikke-vestlige innvandrere topper statistikken på ulike trygdeytelser. Dette skyldes for en stor del, språkproblemer og mangelfull eller ingen utdannelse. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i de største gruppene av ikke-vestlige innvandrere – fra Midtøsten og Nord-Afrika – er det bare rundt 40 prosent som – Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt 60 personer i år. Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd på ca. en million kroner per person over fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb, går med overskudd. KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten flyktninger og innvandrere. – Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å utnytte den ressursen flyktningene representerer. De mellomstore kommunene er flinkest til å få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre. – Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker. – Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning. Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning. – Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold. Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en finger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe. 3Fem myter om 1 Flyktningene belaster kommuneøkonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud. 2 Norge taper penger på å ta imot flyktninger 4 Det er hotellstandard på maten når flyktning- mottaket er hotell. 5 De fleste som kommer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse. Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år Faksimile fra Fagbladet nr. 2/2016. deltar i arbeidslivet av dem som burde være i arbeid. Jeg lurer også på hvorfor disse såkalte flyktningene reiser gjennom mange, trygge land, med felles kultur og språk, for så å komme til Tyskland og Skandinavia hvis ikke våre velferdssystemer virker forlokkende? Selvfølgelig har det mye å si hvilket land som velges. Vi har sett på intervjuer av emigranter at de er meget bevisst på landet de ønsker å reise til. Hvis denne ukritiske emigrasjonen skal fortsette, vil vårt oljefond være en saga blott om ganske få år. Vårt velferdssystem er ikke bærekraftig med alle trygdemottakere – både etnisk norske og våre nye emigranter/flyktninger. Arbeiderbevegelsen hadde en gang en parole; gjør din plikt, krev din rett. Jeg vet ikke om den ennå gjelder – i disse dager er den siste delen den mest fremtredende. Tone Fjellvik, Skien ARBEIDSLIV Sp vil redusere bruken av bemanningsbyrå Senterpartiet fremmet i desember et lovforslag i Stortinget om å oppheve arbeidsmiljøloven paragraf 14-12 andre ledd for å hindre at arbeid av fast karakter utføres av bemanningsbyråer (jf. Dokument 8:32 L (2015-2016)). Stortinget voterer over lovforslaget 17. mars. Sp vil fjerne muligheten for at fast ansatte blir erstattet med folk fra bemanningsbyråer. Da- gens utvikling, hvor mange fast ansatte med fagutdanning blir erstattet av midlertidig utenlandsk arbeidskraft, medvirker til en sterk svekkelse av lønns- og arbeidsvilkårene i disse fagene. Dette fører til at ungdom velger PROTESTERTE: Titusenvis av arbeidstakere gikk ut i generalstreik i januar i fjor – blant annet i protest mot regjeringens forslag om å utvide adgangen til midlertidige ansettelser. Foto: Tri Nguyen Dinh vekk utdanning i yrkesfag fordi «alle» ser at lønns- og arbeidsvilkårene stadig svekkes sammenlignet med yrker som er mindre berørt av denne konkurransen på arbeidsmarkedet. Ungdommer som er glødende interessert i yrkesfag – byggfag, transport, helse- og omsorgsfag, landbruk- og fiskerifag, hotell- og restaurantfag og handel – blir med dagens utvikling i norsk arbeidsliv «presset» til å ta en mer teoretisk utdanning som de i mindre grad er motivert for. Arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a til e gir arbeidsgiver adgang til midlertidig ansettelse for å utføre arbeid av midlertidig karakter mv. Dersom dette midlertidige arbeidet skal DEBATT utføres av bemanningsbyråer, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd. Når arbeidsgiver skal utføre arbeid av fast karakter med bemanningsbyrå, gjelder § 14-12 andre ledd. Senterpartiet mener slikt ordinært arbeid ikke skal utføres av bemanningsbyråer, men av fast ansatte i virksomheten, eller ved innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie (§ 14-13). Vi arbeider for å stoppe utviklingen med stadig større bruk av bemanningsbyråer. Trygghet for inntekt gjennom fast ansettelse blir enda viktigere i tida framover. Derfor har Senterpartiet fremmet lovforslaget. Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Fagbladet 3/2016 < 53 fbaargang2016 fbseksjonSAM