EGEN LEILIGHET: Torleif Oa har eget soverom, bad og balkong når han er på jobb døgnet rundt i bofellesskapet. EGEN LEILIGHET: Torleif Oa har eget soverom, bad og balkong når han er på jobb døgnet rundt i bofellesskapet. SKAPER et hjem med lange vakter Torleif Oa mener lange vakter gjør det mulig for pleiere og beboere å leve nesten som en familie. Men hver høst er ansatte og beboere på bosenteret i Bergen redd for at turnusen ikke blir godkjent. De ønsker en godkjenning som varer mer enn ett år. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET B B likket er intenst. Hendene knyttet. Kroppsholdningen bestemt. Kvinnen i 30-årene har et budskap om noe som betyr mye for henne; ro og trygghet i bofellesskapet hennes. – De må ikke forandre noe. Vi har det så godt her. Det er mer rolig når det ikke kommer nye pleiere på jobb hele tida, sier hun. Kvinnen, som vil være anonym, forteller at de ti som bor på Biskophavn bosenter i Bergen, er enige om at de har det best når de samme pleierne er på jobb hele døgnet. Og hun er redd for at denne ordningen skal opphøre. På jobb hele døgnet Hjelpepleier Torleif Oa er ikke mindre bekymret. – Dette er mer hjem og mindre institusjon fordi vi bor her mens vi jobber. Personalgruppa er liten, beboerne er få, og vi kjenner hverandre veldig godt, sier han. Bosenteret for mennesker med psykiske lidelser ble åpnet i 2007. Fra første stund har de ansatte hatt med leverturnus; pleierne lever sammen med beboerne og følger deres døgnrytme. I løpet av uka har de bare tre vaktskifter; på formiddagen mandag, onsdag og fredag, i motsetning til vanlig turnus med 21 vaktskifter i uka. Her er alltid en pleier med fagbrev og en med høg skoleutdanning på vakt. Åtte pleiere skal til for å fylle turnusen. De arbeider to eller tre døgn og har sju døgn fri. I løpet av fire uker arbeider de til sammen sju døgn. Oa sier de lever et normalt familieliv i bofellesskapet. Dagen begynner med en kopp kaffe i åtte-tida. – Da diskuterer vi dagens gjøremål, for eksempel om noen trenger hjelp i leiligheten eller følge til tannlege. Her kommer beboerne også med ønsker om hva de har lyst til å gjøre, forteller Oa. Utover dagen spiser beboere og pleiere sammen, er på tur eller hjemme, og på kvelden sitter de gjerne sammen foran fjernsynet. Beboerne har hver sin leilighet og vandrer mellom privatsfæren og fellesrommene. Pleierne har også sine leiligheter hvor de kan være når de har en to timers pause på dagen pluss hele natta. – Medleverturnus krever gode fasiliteter. Det har vi her, mener hjelpepleieren og viser gjerne fram leiligheten med eget bad og balkong i tillegg til et stort soverom. Rolige netter Torleif Oa hevder han bare er blitt vekket noen få ganger i løpet av de ni årene bosenteret har eksistert. – Det skal være noe virkelig alvorlig før de vekker oss, sier han. Beboerne på Biskophavn har tidligere vært på andre institusjoner, eller de har vært innlagt på Sandviken psykiatriske sykehus. Hjelpepleieren kan fortelle at kollegaer som har arbeidet med de samme beboerne tidligere, har vært på besøk og blitt overveldet over den positive utviklingen beboerne har hatt. – De kom hit fra tunge avdelinger delvis med bemanning på to-til-en. I løpet av første året ble det fjernet eller redusert en mengde b-preparater. Tryggheten med at de < Fagbladet 4/2016 < 33 fbaargang2016 fbseksjonHEL