Fotoreportasje VANNET ER PÅ VEI tilbake der det kom fra. Odd Ivar Olsen og lærling Tor Kristian Skjellet i Hias IKS har akkurat tatt prøver av utslippsvan- net. Utløpet er på 16 meters dyp, 250 meter fra land. 80.000 innbyggere får sitt daglige vann fra Mjøsa, 50.000 fra anleggene til Hias som ligger ved Mjøsas utløp. I likhet med nordmenn flest, får de skyhøy vannkvalitet servert rett fra krana med den største selvfølgelighet. Slik har det ikke alltid vært. Mjøsaksjonen på 70-tallet står fortsatt i friskt minne i kommunene rundt landets største innsjø, som var døende. Et folkekrav om å rense avløpsvannet fra omkring-Hias liggende byer og • Etablert i 1974 under navnet bygder endte med Hedemarken Interkommunale fl ere renseanlegg, avløpssamband. blant annet Hias. • Utvidet til å omfatte renova- Dagens drifts-sjon i 1987. koordinator på • Omdannet til Hias IKS i 2002. Hias, Roy Rindal, • Eies av kommunene Hamar, var bare en gutt-Stange, Ringsaker og Løten unge den gangen, kommuner. men han husker godt historiene. – Skulle du ut og bade, måtte du først skyve vekk algene. Det lukta humus av drikkevannet, forteller han, tydelig stolt over dagens virkelighet. Anlegget får varme fra energien i hedmarkingenes kloakk via varmepumper. Det gjør også kunstgressbanen til HamKam like utenfor rensestasjonen. Den er snøfri året rundt. Noen steinkast unna gjør kollega Tore Thomassen i behandlingsanlegget for drikkevann seg klar til å ta prøver. Han er i andre enden av Mjøsvannets vandring. Prøvene skal dokumentere topp kvalitet på vannet til inn byggerne, i hvert fall når det forlater «hans anlegg». IKKE NOE GÅR AV SEG SELV, heller ikke avløpsrensing. Med en av landets største slakteindustrier koblet på ledningsnettet, merkes slaktetida. Mengden organisk innhold i kloakken dobles. Da er fullt trykk og mer oksygen til organisk rensing det eneste som hjelper, for slakteavfall vil ingen ha i Mjøsa. Fagbladet 4/2016 < 47 fbaargang2016 fbseksjonHEL