mekling. Hvis det der oppnås et
meklingsresultat, blir det gjort
gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet,
ender oppgjøret i konflikt, det vil si
streik.
Hvis partene ikke blir enig gjennom
forhandlinger, vil en av partene – som
oftest arbeidstakerorganisasjonene –
bryte. Da blir oppgjøret sendt til
Riksmekleren.
Riksmekleren vil da nedlegge forbud
mot arbeidsstans, og partene har ti
dager på seg til å bli enige. Dersom det
ikke skjer, har mekleren fire dager på
seg til å mekle fram et resultat som
partene kan anbefale.
ETTER FORHANDLINGER/
MEKLING:
SOMMER: Hvis partene anbefaler en
meklingsløsning, blir dette sendt til
uravstemning blant medlemmene.
Hvis partene ikke klarer å bli enig om et
anbefalt resultat innen tidsfristen, eller
ved mekling på overtid, blir det konflikt,
som oftest streik.
(Fagforbundet er part i mange ulike
tariffavtaler, og derfor forhandles det
ikke bare om våren. Noen av avtalene
forhandles på andre tidspunkter.)
Mekling: Hvis partene ikke blir
enige om en forhandlingsløsning,
går oppgjøret til mekling.
Mekling: Hvis partene ikke blir
enige om en forhandlingsløsning,
går oppgjøret til mekling.
Foto: Per FlakstadFoto: Per Flakstad
Mekling: Hvis partene ikke blir
enige om en forhandlingsløsning,
går oppgjøret til mekling.
Mekling: Hvis partene ikke blir
enige om en forhandlingsløsning,
går oppgjøret til mekling.
Foto: Per FlakstadFoto: Per Flakstad
Konkrete krav skal sikre
likelønn og kjøpekraft
Fagforbundet krever at medlemmenes
kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn,
og at lønnsforskjellene mellom kvinner
og menn må reduseres.
Tekst: PER FLAKSTAD
Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om
at årets oppgjør blir moderat. Men LO har
vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft
ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre
mener dette best kan sikres i gjennom et
generelt kronetillegg, samtidig som minstelønnssatsene
heves.
I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter
det også at forbundet er godt fornøyd med
at LO i sine retningslinjer har slått fast at det
skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke
har lokale forhandlinger, eller som tradisjonelt
får lite ut av dem.
Ny stillingsgruppe
I kommuneoppgjøret krever forbundet en ny
stillingsgruppe for fagarbeidere med
tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke
fins noen sentral avtale om å belønne
tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette
kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort.
Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid
ofte at det er lettere å få gjennomslag for
lønnskompensasjon for videreutdanning for
stillinger som krever høgskoleutdanning enn
for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et
gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonferanser
i flere år.
Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov»
Et annet krav fra tariffkonferansene er at de
rettighetene som ble svekket i den nye
arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette
oppgjøret. Dette har også fått støtte fra
landsstyret og er et krav dette i oppgjøret.
Forbundet vil også kreve at den såkalte
«mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø
loven – det vil si at du har krav på å få en
stillingsprosent i tråd med hvor mye du
faktisk har arbeidet de siste tolv månedene
– tariffestes.
Pensjon
Det er knyttet spenning til hva som kommer
til å skje med pensjonsordningene. Fagforbundet
krever at den tjenestepensjonen som
skal videreføres i offentlig sektor, skal være
mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og
menn, og at den skal være livsvarig.
– Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiversiden
om disse prinsippene, er vi kommet et
godt stykke, selv om det vil stå igjen mange
spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagforbundets
spesialrådgiver Steinar Fuglevaag.
Mange avtaler
Det største oppgjøret for Fagforbundet er
i kommunesektoren. Det startet 12. april. I
Oslo kommune, som er et eget tariffområde,
startet oppgjøret 14. april.
Forbundet er eller skal i gang med hovedoppgjør
for rundt 30 avtaler i år, og forhandlingene
kommer til å foregå til langt over
sommeren.
Frontfagene i havn
Etter mekling på overtid kom partene i de
såkalte frontfagene i industrien fram til et
anbefalt resultat søndag 3. april.
Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4
prosent.
Pensjon ble ikke tariffestet, men regjer-
ingen er ifølge riksmekler Nils Dalseide
innstilt på å utrede behovet for å endre lov-
og regelverk for tjenestepensjoner.
– Løsningen hadde ikke vært mulig uten
det trepartssamarbeidet som er i landet
vårt, sa riksmekleren da han presenterte
løsningen.
14 < Fagbladet 4/2016
fbaargang2016 fbseksjonKIR