Møte i Folldal Folkets hus. Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909. Møte i Folldal Folkets hus. Antakeligvis fra innvielsen eller 1. mai 1909. SOLIDARITET EN DAG FOR 1. mai marsjeres det i gatene over store deler Tekst: KNUT A. NYGAARD Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV og BIBLIOTEK av verden for å markere solidaritet. Samtidig er fagbevegelsen svekket over store deler av verden. S S olidariteten mellom arbeiderne er samtidig solidaritet mellom land. Det sier Harald Berntsen, historiker, forfatter av en rekke bøker om arbeiderbevegelsens historie og en populær foredrags holder. Det var nettopp solidariteten som skapte 1. mai som internasjonal kampdag. Den første store seieren kom med åttetimersdagen i 1919 – i store deler av verden og nesten hele Europa. Dette hadde vært et krav i 30 år. – Åttetimersdagen kom som et resultat av at alle arbeidere i alle land kjempet sammen. Samtidig ville arbeidsgiverne overbevise en økende revolusjonær arbeiderbefolkning om at de ikke behøvde å styrte kapitalismen for å få tilfredsstilt sine elementære behov, sier Berntsen. Solidarisk bærebjelke Berntsen mener at solidariteten fremdeles er bærebjelken i arbeiderklassens kamp for felles interesser, og dermed også hele grunnlaget for arbeiderbevegelsen. – De første tiåra var bevegelsen dominert av håndverkerne i de store byene. Fra 1905 overtok de ufaglærte industri- og anleggsarbeiderne, som vokste kraftig i antall i takt med den nye, kraftbaserte tungindustrialiseringen. Mens arbeidsgiverne fremdeles hadde monopol på produksjonsmidlene, fikk fagbevegelsen et slags monopol på arbeidskraft. – Tidligere hadde arbeidsgiverne bukta og begge endene. Da arbeiderne gikk sammen i fagforeninger, kunne de selge arbeidskrafta til kapitalistene på bestemte lønns- og arbeidsvilkår, sier historikeren. Sammenbrudd Et stykke inn i det tjuende århundre så verden noe som kan karakteriseres som et sivilisasjonssammenbrudd. At det gikk så langt som til verdenskrig, skyldtes – ifølge Harald Berntsen – først og fremst at solidariteten mellom verdens arbeidere brøt sammen. – Avtalen var at alle arbeidere skulle stå sammen, og ved et < Fagbladet 4/2016 < 17 fbaargang2016 fbseksjonKIR