DYKTIGE: HR-konsulent Sissel Amdam Maldum sørger for at kontorlærlingene Ingvild Isene og Ina Høyland får god opplæring i næringsetaten i Oslo kommune. – Om virksomheter ikke ansetter folk med fagbrev, lurer jeg på hvorfor. I det private er det mange bedrifter som ansetter ufaglærte, men som har behov for ansatte med fagbrev. Kan det stemme, slik utvalget sier, at det ikke er behov for kontorfaglærte? spør Maldum. Arbeidsoppgavene forsvinner ikke – Selv om en bedrift setter ut fakturering, arkivering og regnskap, forsvinner ikke arbeidsoppgavene ut av arbeidslivet. De må jo gjøres, ny teknologi til tross, påpeker Maldum. – Oppgavene består dessuten selv om personalet blir titulert som spesial- eller seniorkonsulent, og ikke lenger førstesekretær. Maldum tror mange bedrifter ansetter ufaglærte og forstår at høyt utdannete ikke passer inn alle steder. Hun mener utvalget burde kartlagt hvilke oppgaver en kontormedarbeider skal løse og hva arbeidsgiverne trenger. Og heller foreslått å tilpasse undervisningen til yrkeslivets behov. Ikke alle trenger å ta høyere utdanning, mener hun. Og framtidsplanene til lærlingene Ingvild og Ina? Ingvild vil gå videre til serviceledelse og markedsføring på Høgskolen på Rena. Ina syns det å jobbe i arkiv er kjempespennende og kan tenke seg å fortsette med det. Fagforbundet er kritisk – Jeg blir opprådd og lei meg over konklusjonen til utvalget. Uten kontorfaget faller noe av grunnkompetansen på kontorene ut, mener Britt Silseth i Fagforbundets politiske ledelse. – Noen må fortsatt holde orden på korrespondansen, skrive og lagre dokumenter og betjene henvendelser. Silseth er enig i at faget trenger å utvikle seg, siden ny teknologi har skapt nye oppgaver. I tillegg tror hun ikke kontorfagbrevet er godt nok kjent blant arbeidsgivere. – Jeg er redd for en utvikling i retning av det vi har sett på sykehusene, hvor helsefagarbeidere og helsesekretærer blir skviset ut, altså der høykompetanse skviser ut fagkompetanse. Effekten er at leger, verdens dyreste sekretærer, må utføre sekretæroppgavene. Silseth påpeker også at dersom kontor- og administrasjonsfaget forsvinner, vil det frata voksne muligheter til å formalisere sin kunnskap. Mange tar fagbrev etter praksiskandidatordningen, basert på realkompetansen sin, sier hun. Mange danske kontorlæringer I Danmark ble det i fjor inngått drøyt 8000 lærekontrakter i kontor og handel, rundt ti ganger så mange som i Norge. Danskene har nylig innført et obligatorisk studieforberedende løp, som gjør at eleven får generell studiekompetanse. Faget har også fordypningsområdene administrasjon, advokatsekretær, legesekretær, offentlig administrasjon, reiseliv, revisjon, spedisjon, shipping og økonomi. 32 < Fagbladet 4/2016 fbaargang2016 fbseksjonKON