mekling. Hvis det der oppnås et meklingsresultat, blir det gjort gjeldende. Hvis det ikke oppnås enighet, ender oppgjøret i konflikt, det vil si streik. Hvis partene ikke blir enig gjennom forhandlinger, vil en av partene – som oftest arbeidstakerorganisasjonene – bryte. Da blir oppgjøret sendt til Riksmekleren. Riksmekleren vil da nedlegge forbud mot arbeidsstans, og partene har ti dager på seg til å bli enige. Dersom det ikke skjer, har mekleren fire dager på seg til å mekle fram et resultat som partene kan anbefale. ETTER FORHANDLINGER/ MEKLING: SOMMER: Hvis partene anbefaler en meklingsløsning, blir dette sendt til uravstemning blant medlemmene. Hvis partene ikke klarer å bli enig om et anbefalt resultat innen tidsfristen, eller ved mekling på overtid, blir det konflikt, som oftest streik. (Fagforbundet er part i mange ulike tariffavtaler, og derfor forhandles det ikke bare om våren. Noen av avtalene forhandles på andre tidspunkter.) Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling. Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling. Foto: Per FlakstadFoto: Per Flakstad Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling. Mekling: Hvis partene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling. Foto: Per FlakstadFoto: Per Flakstad Konkrete krav skal sikre likelønn og kjøpekraft Fagforbundet krever at medlemmenes kjøpekraft skal sikres, økt minstelønn, og at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres. Tekst: PER FLAKSTAD Partene i arbeidslivet har lenge vært enig om at årets oppgjør blir moderat. Men LO har vært tydelig på at medlemmenes kjøpekraft ikke skal reduseres. Fagforbundets landsstyre mener dette best kan sikres i gjennom et generelt kronetillegg, samtidig som minstelønnssatsene heves. I landsstyrets tariffpolitiske uttalelse heter det også at forbundet er godt fornøyd med at LO i sine retningslinjer har slått fast at det skal stilles særskilte krav for lavlønte som ikke har lokale forhandlinger, eller som tradisjonelt får lite ut av dem. Ny stillingsgruppe I kommuneoppgjøret krever forbundet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning. Bakgrunnen er at det ikke fins noen sentral avtale om å belønne tilleggsutdanning med økt lønn. Men dette kan forhandles lokalt, noe som ofte blir gjort. Forbundets tillitsvalgte opplever imidlertid ofte at det er lettere å få gjennomslag for lønnskompensasjon for videreutdanning for stillinger som krever høgskoleutdanning enn for fagarbeiderstillinger. Dette har vært et gjennomgående krav fra fylkenes tariffkonferanser i flere år. Vil tariffeste «gammel arbeidsmiljølov» Et annet krav fra tariffkonferansene er at de rettighetene som ble svekket i den nye arbeidsmiljøloven, må tariffestes i dette oppgjøret. Dette har også fått støtte fra landsstyret og er et krav dette i oppgjøret. Forbundet vil også kreve at den såkalte «mertidsparagrafen» i den nye arbeidsmiljø loven – det vil si at du har krav på å få en stillingsprosent i tråd med hvor mye du faktisk har arbeidet de siste tolv månedene – tariffestes. Pensjon Det er knyttet spenning til hva som kommer til å skje med pensjonsordningene. Fagforbundet krever at den tjenestepensjonen som skal videreføres i offentlig sektor, skal være mest mulig forutsigbar og lik for kvinner og menn, og at den skal være livsvarig. – Hvis vi greier å bli enig med arbeidsgiversiden om disse prinsippene, er vi kommet et godt stykke, selv om det vil stå igjen mange spørsmål som fortsatt må løses, sier Fagforbundets spesialrådgiver Steinar Fuglevaag. Mange avtaler Det største oppgjøret for Fagforbundet er i kommunesektoren. Det startet 12. april. I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, startet oppgjøret 14. april. Forbundet er eller skal i gang med hovedoppgjør for rundt 30 avtaler i år, og forhandlingene kommer til å foregå til langt over sommeren. Frontfagene i havn Etter mekling på overtid kom partene i de såkalte frontfagene i industrien fram til et anbefalt resultat søndag 3. april. Rammen for oppgjøret er anslått til 2,4 prosent. Pensjon ble ikke tariffestet, men regjer- ingen er ifølge riksmekler Nils Dalseide innstilt på å utrede behovet for å endre lov- og regelverk for tjenestepensjoner. – Løsningen hadde ikke vært mulig uten det trepartssamarbeidet som er i landet vårt, sa riksmekleren da han presenterte løsningen. 14 < Fagbladet 4/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM