Tema: Smertemestring
– Ikke alt kan
ordnes med
fysisk aktivitet
– men mye kan
det. Måten jeg
tenker på, om
meg selv og livet
mitt, er avgjø-
rende for å
komme videre.
Dyveke Svevad, hjelpepleier
FOREBYGGER:
Helsefagarbeider
Dyveke Svevad (i
midten) gjør
pausegymnastikk
sammen med
kollegene Maria
Andersen (til venstre)
og Marthe Elise
Rennemo på Moen
sykehjem i Elverum.
– De aller fleste som har vært her – 75–80 prosent –
kommer tilbake i jobb eller i et kvalifiseringsløp til egnet
arbeid.
Ingen kvikk-fix
Langvarige smerter handler sjelden bare om fysiologi.
Svært ofte har pasientene også med seg andre tunge ting
i ryggsekken. Usikkerhet rundt jobb, økonomi eller tungt
omsorgsansvar kan være belastninger som gjør det
vanskelig å være i arbeid.
– Mange kommer med en forventning om at plagene
de sliter med skal fikses, at de skal bli bra. Men de fleste
vondter kan ikke fikses, situasjonen er ofte mer sammensatt,
sier fysioterapeut Therese Otterlei:
– Fire av fem har uspesifikke smertetilstander, det vil si
at det ikke er noe å reparere, og da må de lære seg å
håndtere tilstanden best mulig. Derfor har vi en kognitiv
tilnærming i all behandling, sier fysioterapeuten.
Snur tankemønstre
Kognitiv tilnærming innebærer at det jobbes aktivt med
å endre pasientenes tenkemåte. Målet er at de skal bli
bevisst på sine tankemønstre, og jobbe for å endre dem
til å bli mer hensiktsmessige.
– I stedet for å fokusere på en vond skulder eller rygg,
jobber vi for at pasientene skal lære seg å fungere til tross
for plagene – hvordan de kan akseptere og leve med livet
sitt slik som det er, sier arbeidsinstruktør Hanne Enger.
Hun er selv hjelpepleier og jobber spesielt med pasienter
som kommer fra jobber i pleie, omsorg og renhold.
På Hernes jobber pasientene blant annet i «verksteder»
som er innredet som sykehjem og ambulansestasjoner.
– Her kan pasientene prøve ut og bruke hjelpemidler,
og jo mer de øver her, jo bedre blir de til å gjøre disse
tingene når de kommer tilbake på jobb.
På jobb igjen
At arbeidsrettet rehabilitering glir håp om å komme til-
bake til arbeidslivet, får vi bekreftet på Moen sykehjem i
Elverum sentrum, en drøy mil unna. Her har Dyveke
Svevad dratt med seg et par kollegaer til pausegymnastikk
i korridoren.
– Ah, kjenn så godt det er, smiler Dyveke mens hun
svinger armene fra side til side. Etter 12 uker på Hernes
i vinter, er hjelpepleieren nå tilbake i 50 prosent stilling
– og hun gir seg ikke med det.
– Jeg er utålmodig, og skal opp i 75 prosent før sommerferien,
men jeg må sørge for å bygge meg gradvis opp,
sier Dyveke som føler at hun har fått både jobben og livet
tilbake etter oppholdet på Hernes.
14 < Fagbladet 5/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL