Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Taushetsplikt i konflikter på jobben SPØRSMÅL: På en arbeidsplass beskylder en ansatt (A) en annen ansatt (B) for løgnaktige påstander, og det oppstår en arbeidskonflikt mellom disse to. Den ansatte (A) som har gått til leder med sine klager, vil ikke at dette skal komme andre for øre, og leder forlanger at den fornærmede holder saken for seg selv. Kan leder pålegge munnkurv hos den fornærmede som har fått rettet beskyldninger mot seg? Dette virker helt urimelig fordi den fornærmede aldri får mulighet til å bevise sin uskyld, og beskyldningene blir hengende. Fortvilet kommuneansatt SVAR: Konflikter mellom ansatte på en arbeidsplass kan utvikle seg til et arbeidsmiljøproblem. I første rekke for de involverte, men senere også for alle andre rundt som kan bli indirekte involvert og som opplever en stemning preget av mistillit og uhygge. Derfor ligger det også et tydelig ansvar på arbeidsgiveren og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten; se til at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig for alle ansatte, og lederen må også sikre at det gode arbeidsmiljøet blir gjenopprettet ved konflikter. Av arbeidsmiljøloven § 2-3 kan vi i tillegg lese at alle ansatte plikter å medvirke til et forsvarlig arbeidsmiljø og følge instruksjoner fra overordnet. Uten å kjenne historien og heller ikke ta stilling i skyldspørsmålet; ansatt A har opplevd en kritikkverdig situasjon og meldt om denne til sin leder. Det skal man ifølge aml. § 2-3 og § 2-4 (og kanskje interne retningslinjer). Ansatt B må få anledning til, i samtale med lederen, å framlegge sin versjon av situasjonen. Det følger av arbeidsgiverens undersøkelsesplikt. Er det behov for ytterligere informasjon om hendelsen og de forhold som ligger til grunn for klagen, er det lederen som må innhente disse. Det er rimelig at ansatt B kan gi navn på kolleger som kan verifisere dennes synspunkter, men det kan bli ugreit for arbeidsmiljøet om både A og B går rundt og sikrer seg allierte for sin sak. Det er ofte et poeng at ikke flere enn de direkte involverte får informasjon og blir trukket tungt inn i saken. Konflikten eskalerer lettere når «alle» blir involvert. Av et slikt resonnement kan kravet om midlertidig taushet fra de involverte bli oppfattet som et saklig pålegg. Samtidig har jeg forståelse for at den som er beskyldt for noe, har anledning til å snakke med sin tillitsvalgt, verneombud eller annen «rådgiver»). Å være helt alene i en sånn situasjon kan virkelig gå på sjøltilliten og helsa løs. Underveis i undersøkelsen og til det har framkommet om noen har brutt lov eller interne retningslinjer, skal begge beholde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det kan bety at saken ikke trekker ut i langdrag, at ingen opplever stigmatise- ring, flytting til andre oppgaver eller andre former for gjengjeldelse. En rask forundersøkelse kan konkludere med at det foreligger misforståelser, ulike vurderinger av en opplevd sak eller at det faktisk forholder seg som klageren hevder. Tiltakene som lederen må iverksette for å gjenopprette det forsvarlige arbeidsmiljøet, avhenger sjølsagt av funnene. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv Gjelder forsikringen i garasje og uthus? SPØRSMÅL: Dekker LOfavør Kollektiv hjemforsikring alt i min garasje og uthus? H. P. SVAR: Nei, forsikringen dekker ikke alt. Men innbo og løsøre i garasje og uthus er omfattet av hjemforsikringen. Det er viktig at disse bygningene er låst og sikret for å få full erstatning ved innbrudd og tyveri. Blant annet er løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy dekket med inntil 30.000 kroner. Dekk og felger samt motorkjøretøyet er imidlertid unntatt. Har du for eksempel en bil til restaurering eller en avskiltet moped, så må disse forsikres særskilt. Bor du i en leilighet med felles garasje, er det viktig at gjenstander blir oppbevart i egen bod eller lignende hvor kun du har tilgang til og kan låse. Innbo og løsøre i boder på loft eller i kjeller er forsikret for inntil 75.000 kroner. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Fagbladet 5/2016 < 25 fbaargang2016 fbseksjonHEL