Danser fram minnene Hver uke ror de utpå et av vannene i Østmarka og sykler til en kjent europeisk by. Alltid med Mette Nordberg og det røde båndet «Danse-Lars» som faste følgesvenner. Og hver eneste uke avslutter de sittedansen med «Bedre og bedre dag for dag». Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT S S ittedansen kom til Vålerengen bo- og servicesenter med frivilligarbeider Mette Nordberg (75) for åtte år siden. Siden har hun hver uke ønsket mellom fem og åtte beboere på demensposten velkommen til enkle danser og gamle slagere. – Jeg har stor tro på sittedans, sier Mette. Uansett om de gamle kan sangene og synger med, eller bare beveger seg litt, mener hun at alle har utbytte av å være sammen, ha det hyggelig og prate litt. – Det hender rett som det er at de snakker litt seg imellom også, sier hun. Karoline Rosvoll Ormåsen, kultur- og frivilligleder ved Oslo-sykehjemmet, mener akkurat det forteller mye om stemningen blant deltakerne. – Vi opplever ikke så ofte at beboerne på en demensavdeling snakker med hverandre. Følelse av å få det til – Sittedansen gir alle en følelse av å få til noe, selv om ingen av oss er verdensmestre, sier Mette Nordberg, som har vært frivillig siden hun gikk av med pensjon i 2003. Hun startet på Paulus sykehjem, men flyttet over til Vålerenga da Kirkens bymisjon tapte anbudsrunden til et av de kommersielle selskapene. – Jeg ringte og spurte om de ville ha meg et annet sted, og det ville de heldigvis, forteller hun beskjedent. – Erindring er et viktig element i alt vi gjør her. Mette er flink til å prate med beboerne, og når hun snakker om tema som beboerne kjenner godt til, husker de mye. Både gjennom praten og dansen opplever deltakerne gleden ved å minnes. Også de som etter hvert har fått et redusert språk, husker mange tekster når de hører en kjent melodi, sier hun. Trygge rammer Før Mette Nordberg lukker døra til aktivitetsrommet og setter seg ned, har hun tatt hver og én i hånda og ønsket velkommen. Hun har også en hyggelig replikk eller en kort samtale med hver av de frammøtte når hun går rundt og rekker fram en liten del av Danse- Lars, det delikate båndet som knytter gruppa sammen. – Så hyggelig at du kom i dag, sier hun og smiler til den ene. En annen får et beundrende blikk og et kompliment fordi hun alltid kler seg i så nydelige farger. En mann får et stryk på kinnet og ros for at han er så fin og glattbarbert. Mette får alle til å smile og stråle. Alle vet at det er viktig at akkurat han eller hun har kommet. Slik skaper danselederen en følelse av trygghet i hver enkelt deltaker og en hyggelig stemning i rommet. Egen dj – Men vi trenger også ro. Vi må sitte avskjermet slik at ikke noe eller noen distraherer oss, sier frivilligar- UT PÅ FISKETUR: Rolf Tangen er godt trent og anbefaler alle å løfte armene litt høyere for å få fart på båten. – Vi andre blir bare amatører i forhold til spreke Rolf, syns Mette Nordberg. Karoline Rosvoll Ormåsen er svært takknemlig for beideren. Hun vet godt at det en forbipasserende at Mette har kommet til Vålerenga. pleier eller andre hendelser fort kan distrahere. < 30 < Fagbladet 5/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL