SPRÅKBARRIERER
Var alvorligsyk, fikkhøre at hun
trengte sex
Godt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle
Isabella erfare da hun oppsøkte legen på
grunn av smerter.
Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL
I
I
sabella fra Paraguay har to ganger erfart å bli
misforstått på legekontorer. Den første gangen
gikk hun til en mannlig lege og forklarte
at hun kjente en brennende smerte i
huden. Isabella slet også med søvnproblemer,
tretthet, svimmelhet og tinnitus.
Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk,
siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun
snakket derfor engelsk og spurte om ikke også
legen kunne svare henne på engelsk. Hans svar
var: – Når du bor i Norge, må du snakke norsk.
– Du savner sex
Uten noen nærmere undersøkelser, stilte han
diagnosen: – Du savner sex, derfor må du finne
en mann å ha sex med.
– Jeg fikk sjokk og klarte ikke svare. Jeg syntes
det var respektløst, var bekymret for symptomene
og forventet et seriøst svar. Legen visste
til og med at jeg var gift, forteller Isabella.
Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra.
Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig,
lege. Denne tok symptomene på alvor og
undersøkte henne grundig. Legen snakket en
gelsk og forklarte nøye med tegninger og figurer.
Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog,
som fant ut at Isabella slet med en nevrobetennelse,
som hun vil slite med resten av livet.
Tok feil av tida
Den andre misforståelsen var mindre alvorlig.
Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og fikk
beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti.
På spansk fins det ikke noe «ti på eller ti over
halv», så Isabella misforsto avtalen. Hun stilte
opp ti over ti og trodde hun var en halvtime for
tidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halv
time over klokketimen, altså 10.30, ikke en
halvtime før.
– Den kvinnelige legen var sur og streng og
sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter
fikk jeg en ny time fem uker senere.
Isabella gikk da i stedet til en annen, privat
lege.
– Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg
betale for timen med den første legen, forklarer
hun. I dag snakker hun flytende norsk og mener
pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet.
FOLK OG
HELSESPRÅK
En tredel av Norges befolkning
har vanskelig for å lese og forstå
skriftlig helseinformasjon, ifølge
forskere på Lesesenteret ved
Universitetet i Stavanger.
I bekymringsgruppen finner vi
eldre, innvandrere, voksne med
lite utdanning og personer med
dårlig helse.
• ••0 prosent av innvandrere med
kortere enn fem års botid har
store problemer med å forstå
helse språket.
• •••• prosent av befolkningen har
problemer med å forstå tid og
sted for neste helsesjekk.
• Språkbarrierer mellom pasient
og behandler er en betydelig
risikofaktor for pasientsikkerheten.
• ••ersoner med svake språkferdig
heter utsetter eller unnlater å
ringe nødnummer oftere enn
andre.
36 < Fagbladet 5/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL