SPRÅKBARRIERER Var alvorligsyk, fikkhøre at hun trengte sex Godt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle Isabella erfare da hun oppsøkte legen på grunn av smerter. Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL I I sabella fra Paraguay har to ganger erfart å bli misforstått på legekontorer. Den første gangen gikk hun til en mannlig lege og forklarte at hun kjente en brennende smerte i huden. Isabella slet også med søvnproblemer, tretthet, svimmelhet og tinnitus. Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk, siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun snakket derfor engelsk og spurte om ikke også legen kunne svare henne på engelsk. Hans svar var: – Når du bor i Norge, må du snakke norsk. – Du savner sex Uten noen nærmere undersøkelser, stilte han diagnosen: – Du savner sex, derfor må du finne en mann å ha sex med. – Jeg fikk sjokk og klarte ikke svare. Jeg syntes det var respektløst, var bekymret for symptomene og forventet et seriøst svar. Legen visste til og med at jeg var gift, forteller Isabella. Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra. Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig, lege. Denne tok symptomene på alvor og undersøkte henne grundig. Legen snakket en gelsk og forklarte nøye med tegninger og figurer. Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog, som fant ut at Isabella slet med en nevrobetennelse, som hun vil slite med resten av livet. Tok feil av tida Den andre misforståelsen var mindre alvorlig. Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og fikk beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti. På spansk fins det ikke noe «ti på eller ti over halv», så Isabella misforsto avtalen. Hun stilte opp ti over ti og trodde hun var en halvtime for tidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halv time over klokketimen, altså 10.30, ikke en halvtime før. – Den kvinnelige legen var sur og streng og sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter fikk jeg en ny time fem uker senere. Isabella gikk da i stedet til en annen, privat lege. – Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg betale for timen med den første legen, forklarer hun. I dag snakker hun flytende norsk og mener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet. FOLK OG HELSESPRÅK En tredel av Norges befolkning har vanskelig for å lese og forstå skriftlig helseinformasjon, ifølge forskere på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I bekymringsgruppen finner vi eldre, innvandrere, voksne med lite utdanning og personer med dårlig helse. • ••0 prosent av innvandrere med kortere enn fem års botid har store problemer med å forstå helse språket. • •••• prosent av befolkningen har problemer med å forstå tid og sted for neste helsesjekk. • Språkbarrierer mellom pasient og behandler er en betydelig risikofaktor for pasientsikkerheten. • ••ersoner med svake språkferdig heter utsetter eller unnlater å ringe nødnummer oftere enn andre. 36 < Fagbladet 5/2016 fbaargang2016 fbseksjonHEL