SPRÅKBARRIERER Mange forstårikke helsespråket MISFORSTÅELSER: – For personer som ikke behersker norsk, strekker språket ofte ikke til, sier Thor Indseth ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. Hva skjer når behandleren har et annet språk enn pasienten? Hva forstår egentlig pasienten? Hvilken informasjon forsvinner i dialogen? – Tenk at du ber en IT-nerd om hjelp, og han bruker en rekke tekniske ord og vendinger. Til slutt sitter du igjen like dum som da du spurte. Slik er det også for mange pasienter i møte med helsevesenet, sier Thor Indseth, formidlingsleder ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi). Uforståelig sjargong Hvem har ikke slitt med pasientbrev som er spekket med medisinske og juridiske fremmedord og mye sjargong, for ikke å snakke om ubegripelige pakningsvedlegg i medisinen fra apoteket? Og når folk ikke forstår godkjent helseinformasjon, går de andre steder. Da søker de heller på nettet og leser blader og aviser fulle av lettfattelig informasjon som ikke er kvalitetssikret av helsepersonell. Det er for eksempel ikke så lett å vite hva en «fysioterapeut» er. Eller å ta medisin «på tom mage». Også klokkeslett og stedsangivelser er for mange komplisert informasjon. En annen kilde til forvirring er at samme medisin har forskjellig navn i ulike land. En pasient får utskrevet medisiner i hjemlandet. Senere oppsøker personen en lege i Norge, som tilsynelatende skriver ut en ny medisin. I virkeligheten er medisinen den samme, men med ulikt navn. Pasienten ender opp med å ta dobbel dose. Det bør forskes på helsespråk – For personer som ikke behersker norsk, strekker språket ofte ikke til. Legen tolker kanskje pasientens smerter som diffuse, eller tenker at pasienten ikke vet hva han vil. Det er for eksempel stor forskjell på å si at du er sliten eller at det stikker litt i brystet og prikker i armen når du går opp trapper, altså en indikasjon på hjerteproblemer. Det er ikke sikkert at legen fanger opp hjerteproblemet hvis pasienten bare klarer å forklare at han er sliten og har vondt, forklarer Indseth. Han mener at det bør forskes mer på tematikken, at helsespråk bør inn i utdanningen til helsepersonell, og at de bør ta kurs i helsespråk. Det gjelder mange – Helsevesenet har liten eller ingen tradisjon for å arbeide med språket. Oppmerksomheten er rettet mot å få de kliniske hjulene til å gå rundt. Slik må det selvsagt være, men det ene utelukker ikke det andre, mener Anders Hu- use Kartzow og Ram Gupta, tidligere rådgivere ved Oslo universitetssykehus, i en kommentar i Dagens medisin. Urovekkende mange mennesker i vårt land forstår ikke informasjon fra helsevesenet, forteller de to. – Godt helsespråk, også i epikrisene, er godt folkehelsearbeid og god samfunnsøkonomi. Vi har en etisk forpliktelse til å skrive slik at tekstene ikke skaper frustrasjon og fremmedgjøring, mener Anders Huuse Kartzow og Ram Gupta. TILTAK FOR BEDRE INFOR Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse foreslår en rekke tiltak for å forbedre helseinformasjonen. Tiltak for innvandrere • Innføre førstehjelpskurs som en del av intro - duksjonsprogrammet. • Utvikle et informasjonsopplegg som infor merer om akutthelsetjenester.. • Videreutvikle Arbeidstilsynets informasjonsopplegg om grunnleggende HMS for arbeidsinnvandrere og. • Gjennomgå relevante offentlige nettsider for å legge til, kvalitetsforbedre og oversette informasjon om førstehjelp og akutttjenester For helsepersonell • Helsepersonell bør få økt bevissthet om viktigheten av å bruke kvalifisert tolk. • Språkbarrierer og kommunikasjon med personer som kan lite norsk, bør være en integrert del av avdelingenes systemer 38 < Fagbladet 5/2016 fbaargang2016 fbseksjonHEL