FOKUS Arne O. Walbye Lærer ved Søndre Land ungdomsskole. walbye@online.no 40 < Fagbladet 5/2016 Søkertallene til arbeidslivsfag er synkende, samtidig ønsker næringslivet seg sterkere kandidater med fagbrev. Vi har stort behov for fagarbeidere, mens det er for mange som tar høgere utdanning. Utdanningsforskning viser at sannsynligheten for å falle ut av opplæringen øker for elever som har tatt «feil» valg. Dette henger gjerne sammen med elevens manglende innsikt i hva de ønsker å arbeide med eller føler de passer til å gjøre. I dagens samfunn får grunnskolen en større betydning når det gjelder å bevisstgjøre og øve opp elevenes praktiske ferdigheter. Erfaring med verktøy og kroppsarbeid er begrenset. Kunnskapen om kravene til den moderne fagarbeideren og arbeidsfeltet i mange spennende bransjer er også svak. Jeg har gleden av å undervise i nyvinningen arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Målet er å gi elevene en praktisk tilnærming og komme med eksempler på hva som kan møte dem i de yrkesfaglige studieløpene. For tida jobber elevene mine med å konstruere en katapult. Vi erfarer materialkunnskap, mekanikk, sikkerhet, snakker sammen og hjelper hverandre for å lykkes med et effektivt og solid produkt. Nylig forklarte jeg en tiendeklassing hvordan man bytter bits i en drill. Dette er en elev som sikter seg inn på en utdanning som i stor grad er preget av å betjene maskiner og verktøy. Hvordan stimulerer grunnskolen elevene som velger yrkesfag? Vi trenger flere fagarbeidere sluttresultat, omsetter vi fagarbeidere, mens det er teoristoff fra andre for mange som tar høgere emner som naturfag og Elevene som har arbeidslivsfag velger dette for alle tre årene, og undervisningen er tilvalgsfag på lik linje med de språklige tilvalgene. Dette betyr at allerede i sjuende klasse meldes elevene opp i faget. Mor og far må altså kjenne på om de mener yrkesrettet eller studieforberedende løp vil være mest nærliggende for barnet. Formelt har valget ingen betydning; ingen dører lukkes for eleven. La oss heller si at litt ulike dører åpnes. Hva snakker foreldre og barn om når de tar dette valget? Når jeg spør elevene hvorfor de har valgt faget, «Vi har stort behov for utdanning.» får jeg ulike svar: – Jeg liker å reparere ting. – Jeg skal bli frisør. – Jeg er så dårlig til å pugge gloser. – Jeg vet ikke. En del elever havner i min gruppe fordi de ikke anser seg som «gode nok» til å ta språklig tilvalg. Derved stempler de seg selv og yrkesfag som et B-lag. Min jobb blir å snu denne oppfatningen til at de har gjort et realt valg, og at yrkesfagene representerer en spennende og verdig utdanning. Tre timer i uka møter jeg elever som har framtidsplaner med et spenn fra helsefag til børsemakeri. Noen har bred arbeidserfaring fra familiens gårdsbruk eller hobbyverksted, mens andre har uklare framtidsplaner. Noen går ut grunnskolen med et bra karaktersnitt, mens andre har generelle eller spesielle lærevansker som gjør skoledagen trøblete. Gjennom å produsere ting, måle og regne på forbruk, drøfte egen skaper til råmaterialer og vurdere matte, og også muntlige ferdigheter. Det er viktig å bli bevisst på arbeidsteknikk, likeså på evnen til å vurdere om du har prestert «godt nok». Videre prøver jeg å formidle at elevene må kunne stole på egne vurderinger og være selvstendige, fordi arbeidslivet i Norge preges av korte kommandolinjer og mye egenansvar. fbaargang2016 fbseksjonHEL