FOKUS
Arne O. Walbye
Lærer ved Søndre
Land ungdomsskole.
walbye@online.no
40 < Fagbladet 5/2016
Søkertallene til arbeidslivsfag er
synkende, samtidig ønsker næringslivet
seg sterkere kandidater med
fagbrev. Vi har stort behov for
fagarbeidere, mens det er for mange
som tar høgere utdanning.
Utdanningsforskning viser at
sannsynligheten for å falle ut av
opplæringen øker for elever som har
tatt «feil» valg. Dette henger gjerne
sammen med elevens manglende
innsikt i hva de ønsker å arbeide
med eller føler de passer til å gjøre.
I dagens samfunn får grunnskolen
en større betydning når det gjelder
å bevisstgjøre og øve opp elevenes
praktiske ferdigheter. Erfaring med
verktøy og kroppsarbeid er begrenset.
Kunnskapen om kravene til den
moderne fagarbeideren og arbeidsfeltet
i mange spennende bransjer
er også svak.
Jeg har gleden av å undervise i
nyvinningen arbeidslivsfag i ungdomsskolen.
Målet er å gi elevene
en praktisk tilnærming og komme
med eksempler på hva som kan
møte dem i de yrkesfaglige studieløpene.
For tida jobber elevene
mine med å konstruere en katapult.
Vi erfarer materialkunnskap, mekanikk,
sikkerhet, snakker sammen
og hjelper hverandre for å lykkes
med et effektivt og solid produkt.
Nylig forklarte jeg en tiendeklassing hvordan man bytter bits
i en drill. Dette er en elev som sikter seg inn på en utdanning
som i stor grad er preget av å betjene maskiner og verktøy.
Hvordan stimulerer grunnskolen elevene som velger yrkesfag?
Vi trenger flere fagarbeidere
sluttresultat, omsetter vi
fagarbeidere, mens det er
teoristoff fra andre
for mange som tar høgere emner som naturfag og
Elevene som har arbeidslivsfag
velger dette for alle tre årene, og
undervisningen er tilvalgsfag på lik
linje med de språklige tilvalgene.
Dette betyr at allerede i sjuende
klasse meldes elevene opp i faget.
Mor og far må altså kjenne på om
de mener yrkesrettet eller studieforberedende
løp vil være mest
nærliggende for barnet.
Formelt har valget ingen betydning;
ingen dører lukkes for eleven.
La oss heller si at litt ulike dører
åpnes.
Hva snakker foreldre og barn om
når de tar dette valget? Når jeg spør
elevene hvorfor de har valgt faget,
«Vi har stort behov for
utdanning.»
får jeg ulike svar: – Jeg liker å
reparere ting. – Jeg skal bli frisør.
– Jeg er så dårlig til å pugge gloser.
– Jeg vet ikke.
En del elever havner i min gruppe
fordi de ikke anser seg som «gode
nok» til å ta språklig tilvalg. Derved
stempler de seg selv og yrkesfag som
et B-lag. Min jobb blir å snu denne
oppfatningen til at de har gjort et
realt valg, og at yrkesfagene representerer
en spennende og verdig
utdanning.
Tre timer i uka møter jeg elever
som har framtidsplaner med et
spenn fra helsefag til børsemakeri.
Noen har bred arbeidserfaring fra
familiens gårdsbruk eller hobbyverksted,
mens andre har uklare
framtidsplaner. Noen går ut grunnskolen
med et bra karaktersnitt,
mens andre har generelle eller
spesielle lærevansker som gjør
skoledagen trøblete.
Gjennom å produsere ting, måle
og regne på forbruk,
drøfte egen skaper til
råmaterialer og vurdere
matte, og også muntlige
ferdigheter. Det er viktig
å bli bevisst på arbeidsteknikk,
likeså på evnen til å
vurdere om du har prestert «godt
nok». Videre prøver jeg å formidle
at elevene må kunne stole på egne
vurderinger og være selvstendige,
fordi arbeidslivet i Norge preges av
korte kommandolinjer og mye
egenansvar.
fbaargang2016 fbseksjonHEL