Tema: Smertemestring – Ikke alt kan ordnes med fysisk aktivitet – men mye kan det. Måten jeg tenker på, om meg selv og livet mitt, er avgjø- rende for å komme videre. Dyveke Svevad, hjelpepleier FOREBYGGER: Helsefagarbeider Dyveke Svevad (i midten) gjør pausegymnastikk sammen med kollegene Maria Andersen (til venstre) og Marthe Elise Rennemo på Moen sykehjem i Elverum. – De aller fleste som har vært her – 75–80 prosent – kommer tilbake i jobb eller i et kvalifiseringsløp til egnet arbeid. Ingen kvikk-fix Langvarige smerter handler sjelden bare om fysiologi. Svært ofte har pasientene også med seg andre tunge ting i ryggsekken. Usikkerhet rundt jobb, økonomi eller tungt omsorgsansvar kan være belastninger som gjør det vanskelig å være i arbeid. – Mange kommer med en forventning om at plagene de sliter med skal fikses, at de skal bli bra. Men de fleste vondter kan ikke fikses, situasjonen er ofte mer sammensatt, sier fysioterapeut Therese Otterlei: – Fire av fem har uspesifikke smertetilstander, det vil si at det ikke er noe å reparere, og da må de lære seg å håndtere tilstanden best mulig. Derfor har vi en kognitiv tilnærming i all behandling, sier fysioterapeuten. Snur tankemønstre Kognitiv tilnærming innebærer at det jobbes aktivt med å endre pasientenes tenkemåte. Målet er at de skal bli bevisst på sine tankemønstre, og jobbe for å endre dem til å bli mer hensiktsmessige. – I stedet for å fokusere på en vond skulder eller rygg, jobber vi for at pasientene skal lære seg å fungere til tross for plagene – hvordan de kan akseptere og leve med livet sitt slik som det er, sier arbeidsinstruktør Hanne Enger. Hun er selv hjelpepleier og jobber spesielt med pasienter som kommer fra jobber i pleie, omsorg og renhold. På Hernes jobber pasientene blant annet i «verksteder» som er innredet som sykehjem og ambulansestasjoner. – Her kan pasientene prøve ut og bruke hjelpemidler, og jo mer de øver her, jo bedre blir de til å gjøre disse tingene når de kommer tilbake på jobb. På jobb igjen At arbeidsrettet rehabilitering glir håp om å komme til- bake til arbeidslivet, får vi bekreftet på Moen sykehjem i Elverum sentrum, en drøy mil unna. Her har Dyveke Svevad dratt med seg et par kollegaer til pausegymnastikk i korridoren. – Ah, kjenn så godt det er, smiler Dyveke mens hun svinger armene fra side til side. Etter 12 uker på Hernes i vinter, er hjelpepleieren nå tilbake i 50 prosent stilling – og hun gir seg ikke med det. – Jeg er utålmodig, og skal opp i 75 prosent før sommerferien, men jeg må sørge for å bygge meg gradvis opp, sier Dyveke som føler at hun har fått både jobben og livet tilbake etter oppholdet på Hernes. 14 < Fagbladet 5/2016 fbaargang2016 fbseksjonKIR