SPRÅKBARRIERER
Var alvorlig
syk, fikk
høre at hun
trengte sex
Godt helsespråk er ikke enkelt. Det skulle Isabella
erfare da hun oppsøkte legen på grunn av smerter.
Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL
I
I
sabella fra Paraguay har to ganger erfart å
bli misforstått på legekontorer. Den
første gangen gikk hun til en mannlig lege
og forklarte at hun kjente en brennende
smerte i huden. Isabella slet også med søvnproblemer,
tretthet, svimmelhet og tinnitus.
Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk,
siden hun bare hadde bodd to år i Norge. Hun
snakket derfor engelsk og spurte om ikke også
legen kunne svare henne på engelsk. Hans
svar var: – Når du bor i Norge, må du snakke
norsk.
– Du savner sex
Uten noen nærmere undersøkelser, stilte han
diagnosen: – Du savner sex, derfor må du
finne en mann å ha sex med.
– Jeg fikk sjokk og klarte ikke svare. Jeg
syntes det var respektløst, var bekymret for
symptomene og forventet et seriøst svar. Legen
visste til og med at jeg var gift, forteller
Isabella.
Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra.
Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig,
lege. Denne tok symptomene på alvor og
undersøkte henne grundig. Legen snakket
engelsk og forklarte nøye med tegninger og
figurer. Isabella ble raskt sendt videre til en
nevrolog, som fant ut at Isabella slet med en
nevrobetennelse, som hun vil slite med resten
av livet.
Tok feil av tida
Den andre misforståelsen var mindre alvorlig.
Isabella skulle til sjekk på legekontoret, og
fikk beskjed om å stille opp klokka ti over
halv ti. På spansk fins det ikke noe «ti på eller
ti over halv», så Isabella misforsto avtalen.
Hun stilte opp ti over ti og trodde hun var en
halvtime for tidlig ute. Hun trodde halv ti
betydde en halv time over klokketimen, altså
10.30, ikke en halvtime før.
– Den kvinnelige legen var sur og streng og
sa at jeg måtte lære meg å være presis. Deretter
fikk jeg en ny time fem uker senere.
Isabella gikk da i stedet til en annen, privat
lege.
– Jeg følte meg som en idiot og måtte i tillegg
betale for timen med den første legen, forklarer
hun. I dag snakker hun flytende norsk og
mener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet.
FOLK OG
HELSESPRÅK
En tredel av Norges befolkning
har vanskelig for å lese og forstå
skriftlig helseinformasjon, ifølge
forskere på Lesesenteret ved
Universitetet i Stavanger.
I bekymringsgruppen finner vi
eldre, innvandrere, voksne med
lite utdanning og personer med
dårlig helse.
• 60 prosent av innvandrere med
kortere enn fem års botid har
store problemer med å forstå
helse språket.
• 14 prosent av befolkningen har
problemer med å forstå tid og
sted for neste helsesjekk.
• Språkbarrierer mellom pasient
og behandler er en betydelig
risikofaktor for pasientsikker
heten.
• Personer med svake språkferdig
heter utsetter eller unnlater
å ringe nødnummer oftere enn
andre.
30 < Fagbladet 5/2016
fbaargang2016 fbseksjonKON