SPRÅKBARRIERER Mange forstår ikke he ikke sikkert at legen fanger opp hjerte- Hva skjer når behandleren har et annet språk enn pasienten? Hva forstår egentlig pasienten? Hvilken informasjon forsvinner i dialogen? – Tenk at du ber en IT-nerd om hjelp, og han bruker en rekke tekniske ord og vendinger. Til slutt sitter du igjen like dum som da du spurte. Slik er det også for mange pasienter i møte med helsevesenet, sier Thor Indseth, formidlingsleder ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi). Uforståelig sjargong Hvem har ikke slitt med pasientbrev som er spekket med medisinske og juridiske fremmedord og mye sjargong, for ikke å snakke om ubegripelige pakningsvedlegg i medisinen fra apoteket? Og når folk ikke forstår godkjent helseinformasjon, går de andre steder. Da søker de heller på nettet og leser blader og aviser fulle av lettfattelig informasjon som ikke er kvalitetssikret av helsepersonell. Det er for eksempel ikke så lett å vite hva en «fysioterapeut» er. Eller å ta Tolken Azhar Khan oversetter til urdu. Han er en av 250 tolker tilknyttet Tolkesentralen ved Ahus og Oslo universitetssykehus. medisin «på tom mage». Også klokkeslett og stedsangivelser er for mange komplisert informasjon. En annen kilde til forvirring er at samme medisin har forskjellig navn i ulike land. En pasient får utskrevet medisiner i hjemlandet. Senere oppsøker personen en lege i Norge, som tilsynelatende skriver ut en ny medisin. I virkeligheten er medisinen den samme, men med ulikt navn. Pasienten ender opp med å ta dobbel dose. Det bør forskes på helsespråk – For personer som ikke behersker norsk, strekker språket ofte ikke til. Legen tolker kanskje pasientens smerter som diffuse, eller tenker at pasienten ikke vet hva han vil. Det er for eksempel stor forskjell på å si at du er sliten eller at det stikker litt i brystet og prikker i armen når du går opp trapper, altså en indikasjon på hjerteproblemer. Det er problemet hvis pasienten bare klarer å forklare at han er sliten og har vondt, forklarer Indseth. Han mener at det bør forskes mer på tematikken, at helsespråk bør inn i utdanningen til helsepersonell, og at de bør ta kurs i helsespråk. Det gjelder mange – Helsevesenet har liten eller ingen tradisjon for å arbeide med språket. Oppmerksomheten er rettet mot å få de kliniske hjulene til å gå rundt. Slik må det selvsagt være, men det ene utelukker ikke det andre, mener Anders Huuse Kartzow og Ram Gupta, tidligere rådgivere ved Oslo universitetssykehus, i en kommentar i Dagens medisin. Urovekkende mange mennesker i vårt land forstår ikke informasjon fra helsevesenet, forteller de to. – Godt helsespråk, også i epikrisene, er godt folkehelsearbeid og god samfunnsøkonomi. Vi har en etisk forpliktelse til å skrive slik at tekstene ikke skaper frustrasjon og fremmedgjøring, mener Anders Huuse Kartzow og Ram Gupta. LYKKESMEDEGENTOLKETJENESTE For noen år siden undersøkte Oslo universitetssykehus (OUS) kvalifikasjonene til sine tolker. De fant at ni av ti tolker ikke hadde noen formell kvalifikasjon. Ingen visste om tolkene holdt mål. I fjor opprettet sykehuset derfor Tolkesentralen. Oslo universitetssykehus sluttet å bruke eksterne tolkebyråer og lagde i stedet rammeavtaler med tolker som kunne vise til autorisasjon og høyere tolkeutdanning. I dag består tolkesentralen av ti ansatte og 250 tolker med rammeavtale. Tjenesten tar seg av de aller fleste tolkeoppdragene ved OUS, Ahus og Sunnaas sykehus. – Mange hadde dårlige erfaringer med bruk av tolk. Det var uklarheter rundt habilitet og taushetsplikt. Nå prøver vi å gjøre helsepersonell mer komfortable med å bruke tolk. Og klager blir fulgt opp, forteller Hanne Løfsnes, som leder Tolkesentralen. Tolkesentralen kan oversette til 80 språk. De fire største er arabisk, polsk, somali og urdu. 32 < Fagbladet 5/2016 fbaargang2016 fbseksjonKON