så inn i en ukentlig plan med tilpassede aktiviteter for den enkelte. I fokusgruppeintervjuene i prosjektoppgaven kom det fram at helsearbeidere på sykehjem har en relativt god forståelse av begrepet aktivitet. Det kom imidlertid fram at helsepersonell tenker mest på fysiske aktiviteter, mens det ble sagt lite om sosiale og mentale aktiviteter. De fleste intervjuobjektene unngikk spørsmålet om tilrettelagte aktiviteter, og de valgte heller å prate om andre ting. For at pasienter skal få gjennomføre meningsfulle aktiviteter, kan det være nødvendig å øke de ansattes kunnskaper, samt øke interessen for ulike aktiviteter og tilrettelegging av disse. Intervjuobjektene så på aktivitetsdosetten som en god metode, der arbeidet er systematisk og dokumentert. Det ble ytret at metoden kan øke oppmerksomheten rundt aktiviteter på sykehjem og føre til at også stille og rolige pasienter blir sett – ikke bare de som roper. Det ble også nevnt at metoden kan være godt egnet for urolige pasienter, men at lav bemanning og hektiske arbeidsdager kan gjøre det vanskelig å prøve ut aktivitetsdosetten. Det kom også fram at helsepersonell har behov for å bli bedre på å planlegge arbeidshverdagen sin og at de trenger kurs og motivasjonsforelesning før de setter i gang. Aktivitetsdosetten ble utviklet av fysioterapeut Lone Koldby ved Øyane sykehjem i Stavanger i 2009. colourbox.com Fagbladet 6/2016 < 41 fbaargang2016 fbseksjonHEL