29 prosent sier nå at de kunne tenke seg å jobbe til de er 70 år eller eldre. Så sent som i fjor var det 23 prosent som ønsket dette. Glad i jobben – Samfunnet er tjent med at seniorer ønsker å fortsette i jobben. Nettopp seniorene gleder seg mest av alle over jobben. Åtte av ti arbeidstakere over 60 gleder seg hver dag. Seniorene er en gave for arbeidsplassen, mener Finboe Svendsen. Seniorene er også den gruppa som best føler at de mestrer arbeidsoppgavene. Sju av ti svarer dette, ifølge barometeret. Norske arbeidstakere får også stadig bedre helse. Syssel settingsandelen blant 64-åringer er nå 17 prosentpoeng høyere enn i 2001. 65 prosent av alle nordmenn mellom 55 og 64 år er i jobb. Et høyt tall, også internasjonalt, ifølge Finboe Svendsen. Stor knapphet på arbeidere I dag er cirka 220.000 nordmenn 80 år eller eldre. I 2030 vil tallet være 455.000. Framskrivninger viser at Norge vil ha stor mangel på arbeidskraft 15–20 år «Seniorarbeidskraften fram i tid, anslagsvis 212.000 årsverk i kan gi et kjempestort 2030. bidrag til mangelen – Vi vil få problemer med statsfinans-på arbeidskraft rundt ene på grunn av øk 2025-2030.» ningen i antallet pleietrengende og Terje Strøm personer i sykehjem. At stadig flere ønsker å jobbe lengre, er derfor gledelig, mener sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse AS. Stor arbeidskraftsreserve Hvis alle personer mellom 62 og 67 år jobber ett år lenger, vil det tilføre arbeidslivet 58.000 ekstra årsverk. Hvis antallet personer i alderen 67–74 år som fortsatte i arbeid økte fra dagens en femdel til opp mot halvparten, ville det tilføre arbeidslivet 85.000 ekstra årsverk. – Seniorarbeidskraften kan gi et kjempestort bidrag til mangelen på arbeidskraft rundt 2025–2030, sier Strøm. Paradoksalt er eldre arbeidstakere de minst populære, og andelen som vil ansette disse har falt fra 63 prosent til 53 prosent i løpet av de siste to årene, ifølge undersøkelsen. En kommune kan ikke uten videre oppheve sine seniortiltak. Har arbeidstakere takket ja, må kommunen stå ved avtalen. I en dom fra Borgarting lagmannsrett måtte Rygge kommune betale oppreisning til to arbeidstakere som takket ja til 80 prosent jobb for 100 prosent lønn. I 2005 vedtok Rygge kommune en plan for seniorpolitikk for de ansatte. Hensikten var å holde de ansatte lenger i arbeid og å beholde verdifull kompetanse. I tillegg var seniortiltakene økonomisk gunstig for kommunen, som slapp dyr nyrekruttering og fikk færre personer å utbetale AFP til. Grønt lys Tiltakene viste seg å fungere godt, og mange ansatte over 62 år valgte å bli i sine stillinger. Men da tiltakene etter hvert viste seg kostbare, ønsket kommunen i 2013 å revidere avtalen. Kommunen ble enig med fagforeningene om å si opp tiltaket om 80 prosent arbeid for 100 prosent lønn, noe som innebar at de som hadde fått innvilget tiltaket, måtte tilbake i 100 prosent stilling. Det aksepterte ikke to av arbeidstakerne. De gikk derfor til sak mot kommunen, men tapte i Moss tingrett. De anket saken til Borgarting lagmannsrett som kom fram til motsatt resultat etter dissens. Tiltak var kontraktfestet Lagmannsretten mente at det å oppheve seniortiltakene ikke lå innenfor kommunens styringsrett over de ansatte. Tiltakene var å anse som en individuell og avtalefestet rettighet. Derfor ble heller ikke fagforeningenes tilslutning til oppsigelsen tillagt noen vekt. Rygge kommune hadde ikke tatt forbehold om at tiltakene kunne endres, og kommunen hadde dermed ikke rett til ensidig å endre avtalen. Fikk oppreisning Oppsigelsen av avtalen var derfor å betrakte som ugyldig, og de to arbeidstakerne vant fram: Oppsigelsen av seniortiltaket ble kjent ugyldig, kommunen måtte betale saksomkostningene, og saksøkerne fikk tilkjent 30.000 kroner hver i oppreisning. FJERNET SENIORTILTAKET OG TAPTE I RETTEN Fagbladet 6/2016 < 35  fbaargang2016 fbseksjonKON