FOKUS Når stadig flere kontoransatte har bachelor eller master, er det avgjørende at også de med mindre formell utdanning får anledning til å oppgradere sine kunnskaper. Mange lærer mest og best på jobb. Jobben – en viktig Teksten er basert på Fafo-rapporten «Vilkår for læring i kommunene» av Tove Mogstad Aspøy (bildet), Heidi Nicolaisen og Torgeir Nyen (2013). 36 < Fagbladet 6/2016 arena for læring Det er velkjent i forskning på voksnes læring at de som har mest utdanning fra før, deltar mest i læring. Dette skyldes både hva som tilbys av etter- og videreutdanning, tilrettelegging på arbeidsplassen, behov for kompetanseutvikling og interesse for læringsdeltakelse. I kommunene satses det også mest på videreutdanning for dem som har høyere utdanning fra før. Men hvilke muligheter fins for dem som har lite formell utdanning? Kontoransatte i kommunene er spredd på ulike arbeidsområder. Mens en kontoransatt tidligere hadde kort formell utdanning og hadde mye av sin arbeidsdag knyttet til tradisjonelle sekretærfunksjoner, er det i dag vanligere at de har lengre formell utdanning og i mange tilfeller mer komplekse arbeidsoppgaver. Bredden i oppgaver har betydning for behovene for læring, og i teknisk sektor er behovene for kompetanseutvikling større enn på et servicetorg. For mange ligger et av de mest åpenbare behovene for læring i den digitale utviklingen. Mange steder stiller økt digitalisering og nye verktøy stadig store krav til den enkelte ansattes evne og vilje til å kvalifisere seg. Halvparten av sektorlederne i kommunene ønsker å rekruttere ansatte med høyskoleutdanning. Om mulighetene for deltakelse i høyere utdanning for kontoransatte, vet vi at over 80 prosent av kommunene gir permisjon med lønn for å delta i høyere utdanning, og at halvparten av kommunene dekker utgifter eller gir stipend til høyere utdanning. Derimot har bare én av ti kommuner organiserte tilbud om formell oppkvalifisering av sine kontoransatte. Å kombinere formell utdanning og arbeid er ofte krevende, særlig for godt voksne som har lite utdanning fra før. Mange er langt mer interessert i kortere kurs enn i formell utdanning. Selv mener «En form for læring som ofte mer. blir glemt, er den som skjer Tidspress i jobben, i det daglige arbeidet.» ledere at mange oppgaver ikke krever høyskoleutdanning. I dette ligger også en frykt om at arbeidsdelingen internt kan bli slik at de høyskoleutdannede bare gjør de mest interessante oppgavene. For å motvirke en slik todeling, er det avgjørende at de med lite formell utdanning også får mulighet til å oppgradere kunnskapen sin på sine arbeidsområder, det være seg arkiv, byggesaker, økonomi, lønn, regnskap og saksbehandling, så vel som IKT-verktøy. De gode casene tilrettelegger for kursdeltakelse for alle ansatte, og gir lønnsøkning dersom arbeidsoppgavene endres. Likevel er det slik at de med lite formell utdanning er de som deltar minst i læringstiltak. Om behov for deltakelse på kurs generelt i kommunene, vet vi at under 20 prosent av kommunale virksomheter har organiserte opplæringstiltak for kontoransatte, og at fellestiltak for alle ansatte er mest vanlig, særlig opplæring i IKT-program deltidsarbeid og liten kunnskap om mulige tiltak er de viktigste forklar ingene på at kontoransatte ikke deltar i læringstiltak. Noen kom muner har i tillegg dårlig økonomi, og da blir det lite fokus på fagut vikling. Her kan tillitsvalgte bidra med informasjon og selv gå i bresjen for økt deltak else. fbaargang2016 fbseksjonKON