FOKUS
Når stadig flere kontoransatte har bachelor eller master, er
det avgjørende at også de med mindre formell utdanning får
anledning til å oppgradere sine kunnskaper. Mange lærer
mest og best på jobb.
Jobben – en viktig
Teksten er basert på
Fafo-rapporten
«Vilkår for læring i
kommunene» av
Tove Mogstad Aspøy
(bildet), Heidi
Nicolaisen og Torgeir
Nyen (2013).
36 < Fagbladet 6/2016
arena for læring
Det er velkjent i forskning på
voksnes læring at de som har mest
utdanning fra før, deltar mest i
læring. Dette skyldes både hva som
tilbys av etter- og videreutdanning,
tilrettelegging på arbeidsplassen,
behov for kompetanseutvikling og
interesse for læringsdeltakelse.
I kommunene satses det også mest
på videreutdanning for dem som
har høyere utdanning fra før. Men
hvilke muligheter fins for dem som
har lite formell utdanning?
Kontoransatte i kommunene er
spredd på ulike arbeidsområder.
Mens en kontoransatt tidligere
hadde kort formell utdanning og
hadde mye av sin arbeidsdag knyttet
til tradisjonelle sekretærfunksjoner,
er det i dag vanligere at de har
lengre formell utdanning og i mange
tilfeller mer komplekse arbeidsoppgaver.
Bredden i oppgaver har
betydning for behovene for læring,
og i teknisk sektor er behovene for
kompetanseutvikling større enn på
et servicetorg.
For mange ligger et av de mest
åpenbare behovene for læring i den
digitale utviklingen. Mange steder
stiller økt digitalisering og nye
verktøy stadig store krav til den
enkelte ansattes evne og vilje til
å kvalifisere seg.
Halvparten av sektorlederne i
kommunene ønsker å rekruttere
ansatte med høyskoleutdanning.
Om mulighetene for deltakelse i
høyere utdanning for kontoransatte,
vet vi at over 80 prosent av kommunene
gir permisjon med lønn for å
delta i høyere utdanning, og at
halvparten av kommunene dekker
utgifter eller gir stipend til høyere
utdanning. Derimot har bare én av
ti kommuner organiserte tilbud om
formell oppkvalifisering av sine
kontoransatte.
Å kombinere formell utdanning
og arbeid er ofte krevende, særlig
for godt voksne som har lite
utdanning fra før. Mange er langt
mer interessert i kortere kurs enn
i formell utdanning. Selv mener
«En form for læring som ofte mer.
blir glemt, er den som skjer Tidspress i jobben,
i det daglige arbeidet.»
ledere at mange oppgaver ikke
krever høyskoleutdanning. I dette
ligger også en frykt om at arbeidsdelingen
internt kan bli slik at de
høyskoleutdannede bare gjør de
mest interessante oppgavene.
For å motvirke en slik todeling, er
det avgjørende at de med lite formell
utdanning også får mulighet til å
oppgradere kunnskapen sin på sine
arbeidsområder, det være seg arkiv,
byggesaker, økonomi, lønn, regnskap
og saksbehandling, så vel som
IKT-verktøy.
De gode casene tilrettelegger for
kursdeltakelse for alle ansatte, og
gir lønnsøkning dersom arbeidsoppgavene
endres. Likevel er det slik at
de med lite formell utdanning er
de som deltar minst i læringstiltak.
Om behov for deltakelse på kurs
generelt i kommunene, vet vi at
under 20 prosent av kommunale
virksomheter har organiserte
opplæringstiltak for kontoransatte,
og at fellestiltak for alle ansatte er
mest vanlig, særlig
opplæring i IKT-program
deltidsarbeid og liten
kunnskap om mulige
tiltak er de viktigste
forklar ingene på at kontoransatte
ikke deltar i læringstiltak. Noen
kom muner har i tillegg dårlig
økonomi, og da blir det lite fokus på
fagut vikling. Her kan tillitsvalgte
bidra med informasjon og selv gå i
bresjen for økt deltak else.
fbaargang2016 fbseksjonKON