54 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 | FOTOREPORTASJEN | ULIKE GRAVFERDSSKIKKER Til minne om Ritualene etter døden er mange. Tradisjonell kistebegravelse, navnet minnelund og askespredning er de vanligste valgene her i landet. FOTO WERNER JUVIK TEKST INGEBORG VIGERUST RANGUL +FRAM TIL 1996 var kirkegården det siste hvilestedet for de aller fleste i Norge. Da ble det åpnet for askespredning. Den nyeste gravferdsskikken er navnet minnelund. For 200 år siden kunne den rike delen av befolkningen betale for å bli gravlagt under kirkegulvet og i kirkens krypter og kapeller, men fra starten av 1800-tallet ble det lovfestet at det skulle være praktiske og hygieniske gravplasser utenfor byene. De fleste ble utformet som et grøntanlegg. På slutten av 1800-tallet blir gravstøtter billigere, og flere får råd til et varig gravminne i stein. Standsforskjeller skulle ikke lenger være synlig, og gravstedene får lik størrelse og form. I løpet av 1950/60-årene blir målet å skape enkle og vakre kirkegårder med lite vedlikehold. Dette idealet ligger til grunn for mange av dagens gravplasser i Norge. DET FLERKULTURELLE NORGE speiler seg også på gravplassene. Gravstøtter med lys og bilder, røkelse og pynt er blitt vanligere. I tillegg er det blitt mer personlige og moderne gravstøtter i jern og aluminium. Ifølge muslimske tradisjoner skal fbaargang2016 fbseksjonFEL