52 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 | portrettet beskrives som nesten Haiku-aktig. Kort og treffsikker, med blikk for det morbide. 70-åringen har akkurat sluttet i jobben. Men hun fortsetter sitt virke. Hun har ikke tenkt seg på institusjon riktig ennå. Dessuten nyter både venner, familie og tantebarn fremdeles godt av hennes omsorg gjennom årene. KVINNERS ARBEIDSFORHOLD har Ebba Wergeland vært spesielt opptatt av. Hun skrev sin doktoravhandling i 1999, om gravide arbeidstakere, sammenhengen mellom arbeidsforholdene deres og helsa til mor og barn. – Kvinners arbeidsforhold gjør kvinner syke, bare ikke i Norge, sier hun lettere ironisk. – Sverige har i mange år hatt gode arbeidslivsforskere som har kartlagt hva kjønn betyr for forskjeller i arbeidsforhold. Den svenske regjeringen har bedt arbeidstilsynet der rette på kjønnsforskjeller i arbeidsforholdene. Slike forskjeller er med på å gi kvinner større behov enn menn for fravær og uføretrygd. I Norge tror ikke regjeringene og deres eksperter at kjønnsforskjeller i arbeidslivet har betydning. De leser kanskje ikke svensk. AKKURAT NÅ er hun mest opptatt av asbest og av dødsulykker i arbeidslivet. Hun etterlyser at bedriften Norge tar ansvar for kartlegging av asbest i gammel bygningsmasse, før vi får den tredje bølgen av folk som dør av kreft fordi de har pustet inn asbeststøv. Når det gjelder dødsulykkene, bekymrer det henne at tallene ikke går ned. – Svensk LO har i ti år krevd at arbeidstilsynet der innfører en «nullvisjon» med planmessig reduksjon av dødstallene. I 2016 vant de fram. I Norge er det ingen som krever noe som helst. – På veiene dør både høy og lav. I arbeidslivet dør stort sett bare arbeiderklassens menn. Dødstallene har vært nokså uendret siden 2001. Samtidig har veimyndighetene redusert dødstallene i trafikken. De har hatt en «nullvisjon » med systematisk bruk av statistikk og ulykkesgranskning. – Hvorfor ber ingen Arbeidstilsynet om å lære av Statens vegvesen? spør hun. – Mange tror at det som har skjedd av forver- ringer, har kommet for å bli. Men det kommer jo hele tida an på hvilke klasseinteresser som har framgang, sier Ebba Wergeland. Det eneste sikre er at alt forandrer seg. – Ingenting er kommet for å bli. n men. Ikke lengre åpningstider i barnehagen. Hun snakker seg stadig varm. – Det er ikke noe mål at ungene skal i barnehage fra ett års alder. Hvem sitt behov er det? spør hun retorisk, og svarer: – Kapitalens behov for foreldrenes tid, og flere jobbsøkere å velge mellom. Pensjonsreformen skal holde oss lenger i yrkeslivet. Vi skaper et samfunn hvor vi står til rådighet for arbeidsmarkedet hele voksenlivet – fra skoleslutt til sykehjem. Mennesket er ikke født til lønnsarbeid. Vi har et liv å leve. SOM LEDD I GRUNNOPPLÆRINGEN har alle nyansatte i Arbeidstilsynet fått et foredrag fra legen og spesialisten om «menneskets rammebetingelser », for å huske at kroppen er underlagt naturlovene uansett hva markedet sier. Når kravene i arbeidslivet bryter med våre biologiske og psykologiske rammebetingelser, er resultatet gitt: funksjonssvikt, yrkeshemming, sykdom, skader og for tidlig død. Hun er kjent for å være tydelig. Humoren SYKEFRAVÆR: Skal flere inkluderes i arbeidslivet, må fraværsprosenten opp, påpeker Ebba Louise Wergeland. fbaargang2016 fbseksjonFEL