50 ~ FAGBLADET | 10 | 2016 | portrettet henne med på en tur. Jeg er ekstremt opptatt av den bikkja. Hun heter for øvrig Filippa K. K-en står for Karin, kona mi som er svensk. – Etter turen tar jeg en tur på sjukehuset for å se åssen det går. – Hver dag? – Ja, hver dag. DAGENE SOM SYKEHUSDIREKTØR er snart talte. Per Bleikelia har gitt seg selv maks fire år på å finne sin etterfølger. – Det er viktig å få inn yngre krefter, men du kan ikke bare hente en 35-åring i lyseblå skjorte til en jobb som dette. Du skal hente en person som vil. Ledelse er ikke noe du blir dømt til. I Bleikelias pensjonistdrøm ligger blant annet en drøm om en gård i Hallingdal. – Jeg bodde her oppe i en periode da vi bygget den nye sjukestugu. Det var helt fantastisk å våkne til disse fjellene. Se doggen som lå der, se sola komme, sier han drømmende. Den poetiske talemåten faller naturlig for ham. Interessen for lyrikk har han hatt siden han var smågutt. – Jeg ble kalt for Proffen, og jeg var vel en raring. Det er ikke så mange sju-åringer som leser dikt. Det er en av hobbyene mine fortsatt det, å lese dikt. – Jeg har skrevet mye også, men ikke de siste årene. Når jeg blir pensjonist og flytter opp i Hallingdal, skal jeg spise mer småmat, gå i fjellet og skrive. Når jeg blir riktig gammel, skal jeg begynne å røyke. Og så håper jeg Karin kjører meg på gamlehjem, hun er jo ti år yngre enn meg. – Men jeg gikk ikke til psykolog, altså. Jeg er gift med en psykolog. Og så gikk jeg til meg selv, tenkte og filosoferte. – Hvordan har sykdommen forandret deg og livet ditt? – Jeg ble en veldig mild utgave av meg selv. Og jeg kan ikke løpe som jeg gjorde før, men jeg kan gå og gå på ski, lenge og rolig. Konkurranseinstinktet forsvant. Nå er jeg veldig fornøyd med å gå. OM TEMPOET ER LAVERE, er intensiteten i Bleikelias liv fortsatt høy. Han anslår arbeidsuken til 60 timer, men jobben er en vesentlig drivkraft for familielivet, mener firebarnsfaren. Hans to eldste døtre er for lengst etablert med egne familier. Datter nummer tre var i startgropa for å starte med studier, men etter innspill fra far har hun nå tatt et gi faen-år først, mens yngstemann går første år på videregående. Klokka halv seks kommer far Bleikelia hjem fra jobb. – Jeg er inne i ti minutter, henter bikkja og tar BARE FØRSTEHJELP: – Jeg kan ikke gjøre noe med helsa til pasientene. Jeg har bare et førstehjelpskurs. Noen trodde at ledelse kunne gjøres fra hytta på Geilo og via en pc, være litt på Skype og sånn. fbaargang2016 fbseksjonFEL