60 ~ FAGBLADET | 10 | 2016 |
I SAMFUNNET / KRONIKK
Kanskje bedret valget
mobiliseringspotensialet
for de rødgrønne
i Norge før neste
års stortingsvalg.
Men definitivt gir
det grunn til ettertanke for den politiske
eliten også i ulike vesteuropeiske land.
2016 har vært et politisk jordskjelvsår
på begge sider av Atlanterhavet
– og innenfor begge de store
partiene i USA. Likevel var de alle fleste
ekspertene mandag 7. november
samstemte på at året ville slutte med en
tilbakevending til normalen ved at
demokratenes kandidat Hillary Clinton
ble valgt til president. Slik gikk det ikke,
selv om Clinton til slutt fikk to
millioner flere stemmer enn sin
motkandidat. Meningsmålingene
hadde undervurdert styrken til
motkandidaten Donald Trump med
1,5–2 prosent nasjonalt, og med mye
mer i den lille gruppen viktige vippestater
som avgjorde presidentvalget.
Clinton og demokratenes problemer
viste seg enda større enn ventet i
«rustbeltet» av gamle industristater
med stagnert økonomi og alt overveiende
hvite velgere. Og Donald Trump
viste seg uventet kapabel til å utnytte
det.
Bare 46 prosent av velgerne som
møtte opp, og 25 prosent av de stemmeberettigede,
stemte på Donald Trump
og gjorde ham til USAs 45. president.
Underlagstallene viste et politisk
polarisert land, som i betenkelig grad er
splittet på kryss og tvers. Et klart
flertall av kvinnene stemte på Clinton,
mens de fleste menn stemte på Trump.
Velgerne i byene stemte på Clinton, og
velgerne i landdistriktene på Trump.
Hvite velgere stemte på Trump og
ikke-hvite på Clinton. Velgere med
høyere utdanning stemte på Clinton og
velgere uten på Trump. Og et klart
flertall av velgere under 40 år stemte
for Clinton, mens et flertall av de over
50 stemte for Trump. Donald Trump
tilkjennega i sin takketale et ønske om å
være en president for hele folket. Hva vi
vet om velgerne hans, tyder på at det
blir krevende.
DE TO FØRSTE UKENE etter valgnatten ble
paradoksale og urovekkende. Mange
tusen mennesker som hadde vært
kritiske til at Trump truet med å
demonstrere mot valgresultatet, tok til
gatene for å demonstrere mot valgresultatet.
Trump svarte i sin tur med å
harselere over kritikerne som ikke ville
akseptere resultatet. Polariseringen for
og mot den nye presidenten har kort
sagt foreløpig bare tiltatt, og ble styrket
av de første listene over hans utnevnelser.
Donald Trumps seier i USAs presidentvalg sjokkerte
valgekspertene, skapte ny usikkerhet i verdenssamfunnet
og begeistret høyrepopulister og nasjonalister i mange land.
Ringvirkninger
etter Trump-seier
HANS OLAV
LAHLUM
Historiker og forfatter,
SV-politiker,
kommentator og
debattant.
fbaargang2016 fbseksjonFEL