60 ~ FAGBLADET | 10 | 2016 | I SAMFUNNET / KRONIKK Kanskje bedret valget mobiliseringspotensialet for de rødgrønne i Norge før neste års stortingsvalg. Men definitivt gir det grunn til ettertanke for den politiske eliten også i ulike vesteuropeiske land. 2016 har vært et politisk jordskjelvsår på begge sider av Atlanterhavet – og innenfor begge de store partiene i USA. Likevel var de alle fleste ekspertene mandag 7. november samstemte på at året ville slutte med en tilbakevending til normalen ved at demokratenes kandidat Hillary Clinton ble valgt til president. Slik gikk det ikke, selv om Clinton til slutt fikk to millioner flere stemmer enn sin motkandidat. Meningsmålingene hadde undervurdert styrken til motkandidaten Donald Trump med 1,5–2 prosent nasjonalt, og med mye mer i den lille gruppen viktige vippestater som avgjorde presidentvalget. Clinton og demokratenes problemer viste seg enda større enn ventet i «rustbeltet» av gamle industristater med stagnert økonomi og alt overveiende hvite velgere. Og Donald Trump viste seg uventet kapabel til å utnytte det. Bare 46 prosent av velgerne som møtte opp, og 25 prosent av de stemmeberettigede, stemte på Donald Trump og gjorde ham til USAs 45. president. Underlagstallene viste et politisk polarisert land, som i betenkelig grad er splittet på kryss og tvers. Et klart flertall av kvinnene stemte på Clinton, mens de fleste menn stemte på Trump. Velgerne i byene stemte på Clinton, og velgerne i landdistriktene på Trump. Hvite velgere stemte på Trump og ikke-hvite på Clinton. Velgere med høyere utdanning stemte på Clinton og velgere uten på Trump. Og et klart flertall av velgere under 40 år stemte for Clinton, mens et flertall av de over 50 stemte for Trump. Donald Trump tilkjennega i sin takketale et ønske om å være en president for hele folket. Hva vi vet om velgerne hans, tyder på at det blir krevende. DE TO FØRSTE UKENE etter valgnatten ble paradoksale og urovekkende. Mange tusen mennesker som hadde vært kritiske til at Trump truet med å demonstrere mot valgresultatet, tok til gatene for å demonstrere mot valgresultatet. Trump svarte i sin tur med å harselere over kritikerne som ikke ville akseptere resultatet. Polariseringen for og mot den nye presidenten har kort sagt foreløpig bare tiltatt, og ble styrket av de første listene over hans utnevnelser. Donald Trumps seier i USAs presidentvalg sjokkerte valgekspertene, skapte ny usikkerhet i verdenssamfunnet og begeistret høyrepopulister og nasjonalister i mange land. Ringvirkninger etter Trump-seier HANS OLAV LAHLUM Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. fbaargang2016 fbseksjonFEL